Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Bergenfest: Vi skal til grensen mellom USA og Mexico

Sommeren er kommet til Vestlandets hovedstad, og hva kunne vel passet bedre enn varme toner fra sør-statene? Calexico spiller en herlig blanding av mariachi, cumbia, americana og tex-mex. Tidvis føler man nesten støvet klø i halsen, og man ser seg rundt etter Clint Eastwood.


Calexico / Bastionen, Bergenfest / 14.06.23


Calexico har holdt det gående i nærmere tre tiår, så de har nok av materiale i bagasjen å velge fra.

Konserten åpner med friske toner i «Cumbia Del Polvo» fra fjorårets «El Mirador». Bandet setter standarden fra første tone. Her bys det opp til dans. Og det merkes på publikum. En velopplagt Joey Burns er på fra første stund. Rockefoten kommer frem i neste låt; «Dead In The Water» sitter godt og det fortsetter i en sløy stil med «Harness The Wind». Bandet låter så til de grader samspilt. Dette har de gjort i mange år og det sitter som støpt. «Under The Wheels» gynger videre ut i sommerkvelden med duvende rytmer som får liv i publikum.

Det er når bandet beveger seg sør for grensen mellom USA og Mexico det svinger best. Når de blander engelsk og spansk i låtene, når Sergio Mendoza tryller frem harmonier fra keyboardet og bandet slår ut i full blomst - det er da det svinger som mest.

Det gis også plass til en hyllest av den nylig avdøde forfatteren Cormac McCarthy (1933-2023). Mariachi-trompetene fyller luften i «Minas De Cobre». En sørgmodig instrumentallåt som tar deg med rett inn i Ennio Morricone-land.

Det kunne ikke vært en bedre dag å ha Calexico på en scene i Bergen, solen skinner og folk er klar for livet. Calexico er helt klart soundtracket til denne kvelden.

Det hele avsluttes med en coverversjon av Love-låten «Alone Again Or», før en ny herlig dose med cumbia-rytmer strømmer på i «Cumbia De Donde». Det er nesten ikke mulig å stå stille – og ja, det føles så riktig der og da.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bergenfest: Joe Unknown – kokende galskap

(23.06.23) Bergenfest er flinke til å lete etter og finne nye artister og band man ikke har noe forhold eller særlig kjennskap til før det settes på plakaten. Årets utgave var intet unntak. En av disse er den Londonbaserte Joe Unknown. Her hjemme et relativt ubeskrevet navn og dette er hans første konsert i Norge.


Bergenfest: En hitparade vi bare kunne drømme om

(19.06.23) Makan til konsert skal man lete lenge etter. Suede leverer så til de grader i 2023. De kommer til Bergen for første gang på 27 år og leverer en konsert for historiebøkene. Det tok lang tid å lande igjen etter en time i himmelen.


Bergenfest: Warpaint - tatt av teknikken

(18.06.23) Kvartetten fra Los Angeles har gått litt under radaren selv om de har holdt sammen siden 2004. Deres selvtitulerte album kom i 2014 og fulgte opp debuten «The Fool» fra 2010. Etter utgivelsen av «Heads Up» i 2016 ble det litt stille, men heldigvis kom de sammen igjen og ga ut albumet «Radiate Like This» i fjor.


Bergenfest: Allsang og låvedans til folket

(17.06.23) The Lumineers fra Denver var et av de mest markante bandene i den amerikanske folkrock-bølgen som kom tidlig på 2010-tallet, sammen med band som Mumford & Sons og Fleet Foxes. Bandet har ikke sett seg mye tilbake, og kjører på for fullt.


Bergenfest: Rock fra øverste hylle

(16.06.23) For en herlig aften dette skulle bli. Etter en lang dag med masse deilig rock var det kommet til kveldens høydepunkt. Gudfaren selv, Iggy Pop, var igjen kommet til byen og han var klar for å gi publikum en dose ekte vare.


Calexico: Tok med seg noe av ørkenvarmen til Oslo

(28.09.12) Alt blir kulere med blåserekke. Dette har Calexico fått med seg, og de stilte mannsterke med både mariachitrompeter, gitarer og ståbass. Rockefeller var for anledningen relativt fullt, temperaturen virket å være skrudd opp og Calexico hadde tatt med seg nyskrevne låter fra den rykende ferske skiva Algiers.


Calexico: Carried to Dust

(03.10.08) Betagende sørveststatssjarme og solhet spaghettiflørt; med "Carried To Dust" er Calexico tilbake i vant sjangerlandskap. Bandet fortsetter sine antydninger til politisk pimperock, men blir til tider noe kjedelig under den sedvanlige ørkensolen.


Calexico og Iron and Wine til Rockefeller

(07.12.05) Det ligger an til å bli en stor americana-aften på arbeidernes dag. 1. mai neste år står nemlig både Calexico og Iron and Wine på Rockefellers scene.


Ramaskrik fra ørkenen

(02.02.03) (Oslo/PULS): Ørkenrockbandet Calexico gjestet So What!-kjelleren tirsdag 22. januar, for å gi en intim smaksprøve på sitt kommende album "Feast of Wire". Bare hundre personer kunne kjøpe billett til denne begivenheten, og de billettene ble revet vekk fortere enn du kan si Calexico.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.