Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Bergenfest: Warpaint - tatt av teknikken

Kvartetten fra Los Angeles har gått litt under radaren selv om de har holdt sammen siden 2004. Deres selvtitulerte album kom i 2014 og fulgte opp debuten «The Fool» fra 2010. Etter utgivelsen av «Heads Up» i 2016 ble det litt stille, men heldigvis kom de sammen igjen og ga ut albumet «Radiate Like This» i fjor.


Warpaint / Bergenfest, Bastionen / 15.06.23


Bandet spiller en deilig blanding av shoegaze, drømme-pop og post-punk, alt smeltet sammen i deres eget sound.

En god del mennesker hadde samlet seg foran scenen i god tid før bandet skulle starte. Dessverre ble konserten altfor kort på grunn av tekniske problemer som gjorde at de ikke kom i gang til oppsatt tid. Kun en liten halv time med Warpaint var selvsagt altfor kort. Når de endelig hadde kommet skikkelig i gang var det hele over.

De åpner med «Champion». Det låter akkurat så laidback som det bør gjøre. Solen steker mens deilige beats pumpes av høyttalerne.

«Love Is To Die» tar det hele opp et par hakk. Flerstemt vokal fra Emily Kokal og Theresa Wayman, mens Jenne Lee Lindberg og Stella Mozgawa holder et stødig komp.

Tidvis skrangler det litt og det henger ikke helt sammen, men på en sjarmerende måte. Bandet jobber og jobber. Etter hvert klarer de å dra publikum inn i musikken. De stepper opp beaten i «New Song» og «Disco/Very». Stemningen stiger i takt med musikken, men så er det over. Dessverre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bergenfest: Joe Unknown – kokende galskap

(23.06.23) Bergenfest er flinke til å lete etter og finne nye artister og band man ikke har noe forhold eller særlig kjennskap til før det settes på plakaten. Årets utgave var intet unntak. En av disse er den Londonbaserte Joe Unknown. Her hjemme et relativt ubeskrevet navn og dette er hans første konsert i Norge.


Bergenfest: En hitparade vi bare kunne drømme om

(19.06.23) Makan til konsert skal man lete lenge etter. Suede leverer så til de grader i 2023. De kommer til Bergen for første gang på 27 år og leverer en konsert for historiebøkene. Det tok lang tid å lande igjen etter en time i himmelen.


Bergenfest: Allsang og låvedans til folket

(17.06.23) The Lumineers fra Denver var et av de mest markante bandene i den amerikanske folkrock-bølgen som kom tidlig på 2010-tallet, sammen med band som Mumford & Sons og Fleet Foxes. Bandet har ikke sett seg mye tilbake, og kjører på for fullt.


Bergenfest: Rock fra øverste hylle

(16.06.23) For en herlig aften dette skulle bli. Etter en lang dag med masse deilig rock var det kommet til kveldens høydepunkt. Gudfaren selv, Iggy Pop, var igjen kommet til byen og han var klar for å gi publikum en dose ekte vare.


Bergenfest: Vi skal til grensen mellom USA og Mexico

(16.06.23) Sommeren er kommet til Vestlandets hovedstad, og hva kunne vel passet bedre enn varme toner fra sør-statene? Calexico spiller en herlig blanding av mariachi, cumbia, americana og tex-mex. Tidvis føler man nesten støvet klø i halsen, og man ser seg rundt etter Clint Eastwood.


Warpaint: Varm L.A.-glød

(14.05.22) Bandet teller fire fine fruer med bass, trommer, dobbel gitar, trestemte harmonier og gjerne litt synth. Warpaint lager den mest sexy musikken L.A. kan vise til etter år 2000. Det er drømmende indierock, ispedd trip-hop og behagelig flerstemt. Tidligere sammenlignet med Cocteau Twins, men allikevel noe helt for seg selv.


Warpaint: The Fool

(14.12.10) Disse fire jentene fra Los Angeles spiller post-punk, dream pop og psykedelia i en salig blanding. Resultatet har blitt veldig spennende.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.