Calexico: Tok med seg noe av ørkenvarmen til Oslo
Alt blir kulere med blåserekke. Dette har Calexico fått med seg, og de stilte mannsterke med både mariachitrompeter, gitarer og ståbass. Rockefeller var for anledningen relativt fullt, temperaturen virket å være skrudd opp og Calexico hadde tatt med seg nyskrevne låter fra den rykende ferske skiva Algiers.
Calexico / /
Nevnte Algiers virket å være hovedfokuset hele kvelden også, så da er det jammen bra de har kommet med et godt album. Innledningsvis fikk vi høre et knippe låter herfra, med titler som «Epic» og «Fortune teller» som de mest minneverdige. Calexico viste hva de legger i navnet sitt ved å spille låter som representerer uttrykket deres på en fin måte. Det har blitt kalt både ørkenrock, «tex-mex» og annet, noe som betegner deres blanding av americana og mariachi.
 Foto: Jonas Bråthen |
Mariachitrompetene kommer først virkelig til sin rett på «Across the wire» fra 2010-utgivelsen Feast of Wire. Fra da av virket det som Calexico ville ta oss med sør for Mexico-grensen, og de ville holde seg der en stund. Dette inntrykket ble forsterket med låter som for eksempel «Roka», før konserten tok nok en ny vending med dramatiske «Para». Dette kan omtales som kveldens første virkelige høydepunkt, og dynamikken i låten spredte seg raskt til publikum. Her fikk også John Convertino for første gang i løpet av kvelden vist hvorfor han er en av få trommiser som får sitte fremst på scenen.
 Foto: Jonas Bråthen |
Stemningen fortsatte å være god blant alle fremmøtte på Rockefeller mens vokalist Joey Burns snakket om hvor fint det var å være i Oslo, og hvor fint det var å få prate så lenge han ville til folk som måtte høre etter. Like etterpå sto kveldens andre store høydepunkt for tur; «Sinner in the sea». I denne låten var det til og med tilløp til cubansk jazz, noe som må sies å gjøre Calexico til et panamerikansk band i aller høyeste rad.
Dessverre satt ikke en av de største hitene deres, «Victor Jara’s hands» fra Carried to dust (2008), som den skulle. Låta handler om den chilenske Nueva Canciòn-sangeren Victor Jara, hvis fingre ble brukket av Salvador Allendes junta, så han ikke skulle kunne spille opprørssanger på gitar. Låta hadde fortjent en bedre skjebne. Calexico veide opp for dette ved å levere en flott versjon av «Two silver trees» fra samme skive.
 Foto: Jonas Bråthen |
Det virker som om låtene fra Algiers er de som funker best live, og dette kulminerte i en intens versjon av «Puerto» fra nettopp denne skiva. Calexico er best når Joey Burns spiller spansk gitar, og de kan bli litt platte når varmen fra denne gitaren forsvinner fra lydbildet. I løpet av kvelden fikk vi servert både fugl og fisk, og Joey Burns, John Convertino og resten av Calexico leverte en absolutt førsteklasses tex-mex-meny på Rockefeller denne kvelden.
Del på Facebook | Del på Bluesky