Ramaskrik fra ørkenen

(Oslo/PULS): Ørkenrockbandet Calexico gjestet So What!-kjelleren tirsdag 22. januar, for å gi en intim smaksprøve på sitt kommende album "Feast of Wire". Bare hundre personer kunne kjøpe billett til denne begivenheten, og de billettene ble revet vekk fortere enn du kan si Calexico.


Calexico / /


Bandet består av tidligere medlemmer fra band som Giant Sand og OP8, og sitter på en respektabel bunke med kanongode låter som i mine ører best kan kategoriseres som stilren `ørkenrock`. Denne kvelden stiller de med vokalist og gitarist Joey Burns, Volker Zander som trakterte kontrabass, mens Martin Wenk trakterte litt av hvert, blandt annet trompet og trekkspill.

Bandet har opparbeida seg et stort navn innen den skranglete countryrock-scenen, og kvaliteten på skivene de har gitt ut (seks i tallet) har vært oppsiktsvekkende høy. Etter tirsdagens preview, tyder alt på at "Feast of Wire" holder samme kvalitetsnivå. Et lydhørt publikum fikk da også oppleve en del låter fra det kommende albumet, men de tok seg tid til å kjøre igjennom en del tidligere materiale. Og innimellom fikk vi servert sylskarpe og til tider hylende morsomme kommentarer fra Burns, som skapte en løs og ledig stemning med sine skakke betraktninger om alt fra basketball til bartenderne på Nylon.

I tillegg kan vi ikke unngå nevne en hysterisk morsom beretning om filmstjernen Jonny Wang, som vokste opp langt oppi lia i Trondheim, og som etterhvert gjorde karriere i amerikansk filmbusiness - akkompagnert av Burns countryinspirerte gitarspill....Regner med at dette var en improvisert historie, som neppe blir å finne på noen kommende Calexico-album.

Det blir ikke så altfor lang ventetid for Calexico-fansen som ikke var så heldige å fikk tak i billett til denne spesielle seansen. 24. april gjester de John Dee i Oslo, med en ny dose intelligent musikk med sjel, melodi og en folkelig framførelse. Be there!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bergenfest: Vi skal til grensen mellom USA og Mexico

(16.06.23) Sommeren er kommet til Vestlandets hovedstad, og hva kunne vel passet bedre enn varme toner fra sør-statene? Calexico spiller en herlig blanding av mariachi, cumbia, americana og tex-mex. Tidvis føler man nesten støvet klø i halsen, og man ser seg rundt etter Clint Eastwood.


Calexico: Tok med seg noe av ørkenvarmen til Oslo

(28.09.12) Alt blir kulere med blåserekke. Dette har Calexico fått med seg, og de stilte mannsterke med både mariachitrompeter, gitarer og ståbass. Rockefeller var for anledningen relativt fullt, temperaturen virket å være skrudd opp og Calexico hadde tatt med seg nyskrevne låter fra den rykende ferske skiva Algiers.


Calexico: Carried to Dust

(03.10.08) Betagende sørveststatssjarme og solhet spaghettiflørt; med "Carried To Dust" er Calexico tilbake i vant sjangerlandskap. Bandet fortsetter sine antydninger til politisk pimperock, men blir til tider noe kjedelig under den sedvanlige ørkensolen.


Calexico og Iron and Wine til Rockefeller

(07.12.05) Det ligger an til å bli en stor americana-aften på arbeidernes dag. 1. mai neste år står nemlig både Calexico og Iron and Wine på Rockefellers scene.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.