Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Bergenfest: Allsang og låvedans til folket

The Lumineers fra Denver var et av de mest markante bandene i den amerikanske folkrock-bølgen som kom tidlig på 2010-tallet, sammen med band som Mumford & Sons og Fleet Foxes. Bandet har ikke sett seg mye tilbake, og kjører på for fullt.


The Lumineers / Bergenfest, Plenen / 14.06.23


Man kan si mye om The Lumineers, men man kan ikke nekte for at de er proffe til fingerspissene. De vet hva de driver med, og det låter meget samspilt. Det er godt med folk på plass når bandet inntar scenen. Her er det mange som kan låtene, og forventingene er der.

Bandet er i Bergen for å by opp til dans. Noe de også klarer - innimellom. Deres største hit, «Ho Hey», kommer allerede som tredje låt denne kvelden. Altså er det ingen grunn til å spare godbitene til slutt. Men så har bandet også mye å ta av. Om dette gjøres for å sparke i gang publikum vet man ikke, men det fungerer i hvert fall delvis.

Publikum synger med der de kan, og når de mest kjente låtene dukker opp er det god stemning blant de som har inntatt plenen. Vokalist Wesley Schultz flørter med folkemassen, og bedriver uhemmet publikumsfrieri. Han hopper lett ned fra scenen og vandrer ut i folkemassen mens han fremfører «Ophelia», til stor jubel.

usikerne jobber hardt, og ser ingen grunn til å holde tilbake. De tramper rundt og holder tempoet oppe. Stadig nye instrumentskifter og stadig variasjon i sceneoppsett. Den ene låten fremføres med hele bandet på scenekanten i mer akustisk drakt, mens de inntar sine vanlige plasseringer i neste låt. Det er med på å gjøre det hele til en aldri så liten fest.

Vi får servert låter som «Gloria» og «Cleopatra», mens «Remington» fremføres med vokalisten sittende oppe på pianoet til Stelth Ulvang. Om det er Ulvangs norske aner som gjør at han nærmest tar fyr mot slutten av konserten vites ikke, men han løper rundt på scenen - og før man vet ordet av det har han hengt gitaren rundt halsen og klatret til topps i riggen som holder storskjermene oppe. Der sitter han og vinker ut over til publikum. Han vet hva som må til for å tenne folket. 
Når fiolinist Neyla Pekarek skifter til noe som ligner en bunad mot slutten er publikumsfrieriet fullkomment. 

The Lumineers kom for å underholde og gi folket det de forventet, og den oppgaven klarte de til det fulle. Til høylytt jubel takker de for dansen og trekker seg tilbake.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bergenfest: Joe Unknown – kokende galskap

(23.06.23) Bergenfest er flinke til å lete etter og finne nye artister og band man ikke har noe forhold eller særlig kjennskap til før det settes på plakaten. Årets utgave var intet unntak. En av disse er den Londonbaserte Joe Unknown. Her hjemme et relativt ubeskrevet navn og dette er hans første konsert i Norge.


Bergenfest: En hitparade vi bare kunne drømme om

(19.06.23) Makan til konsert skal man lete lenge etter. Suede leverer så til de grader i 2023. De kommer til Bergen for første gang på 27 år og leverer en konsert for historiebøkene. Det tok lang tid å lande igjen etter en time i himmelen.


Bergenfest: Warpaint - tatt av teknikken

(18.06.23) Kvartetten fra Los Angeles har gått litt under radaren selv om de har holdt sammen siden 2004. Deres selvtitulerte album kom i 2014 og fulgte opp debuten «The Fool» fra 2010. Etter utgivelsen av «Heads Up» i 2016 ble det litt stille, men heldigvis kom de sammen igjen og ga ut albumet «Radiate Like This» i fjor.


Bergenfest: Rock fra øverste hylle

(16.06.23) For en herlig aften dette skulle bli. Etter en lang dag med masse deilig rock var det kommet til kveldens høydepunkt. Gudfaren selv, Iggy Pop, var igjen kommet til byen og han var klar for å gi publikum en dose ekte vare.


Bergenfest: Vi skal til grensen mellom USA og Mexico

(16.06.23) Sommeren er kommet til Vestlandets hovedstad, og hva kunne vel passet bedre enn varme toner fra sør-statene? Calexico spiller en herlig blanding av mariachi, cumbia, americana og tex-mex. Tidvis føler man nesten støvet klø i halsen, og man ser seg rundt etter Clint Eastwood.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.