Ruel fra Sydney - ungt pophåp
Jeg vokste opp med SAW (Stock, Aitken og Waterman) og boy bands og girl bands og min aller første konsert var med The Beach Boys som ifølge enkelte var det første boy bandet. Personlig var jeg mer på Bowie og Depeche, men man var omringet av elendig, glatt, overprodusert og uinteressant popmusikk.
Så fortsatte det med litt tøffere boy bands og girl bands og Mickey Mouse-klubben på 90-tallet, men da hadde jeg forlengst avskrevet all popmusikk som begredelig og kjedelig og begynt å kalle Nine Inch Nails for popmusikk.
Så kommer 2023 og jeg får skiva til Måneskin til anmelding, og tenk at jeg skulle synes det er moro å anmelde popmusikk! Og det er en kurant sammenligning til unggutten fra Sydney, for ikke er han amerikansk og ikke er det verken glattpolert eller kjedelig.
Ruels debutalbum (tidligere har han gitt ut tre Eper) er ei leken og glad skive som man får lyst til å danse til (i likhet med P!nk, forsåvidt). Og der ender i grunnen likheten med både Måneskin og P!nk. På “4th Wall” er det ingen låter som burde blitt igjen på klippebordet. Her er faktisk alt bra!
Det er mye kjærlighet og kjærlighetssorg som tema, uten at det blir hjerrrrtesmerrrte - for tekstene er faktisk ganske kule om det å være ung i dagens samfunn og det er mye kjærlighet og sorg i den alderen.
Og Ruel kan absolutt synge. Låtfokuset er hele tiden på stemmen hans som er unik og meget interessant. I “Sitting In Traffic” får han virkelig vist frem stemmeregisteret så selv om låta kanskje er den svakeste på skiva gjør det ingenting, for jeg kjenner jeg sitter og vil høre mer av hvordan han utvikler dette utrolige instrumentet sitt.
“Japanese Whisky” er en søt ballade med litt power ballad-feel i seg. Låtene er generelt godt bygd opp, de øvrige instrumentene får vist seg frem og det er verken pompøst eller for lett men det er hele tiden Ruels stemme som bærer alt. “Growing Up Is ______” burde bli tenåringshymne. Teksten er kul og relevant og låta svinger og jeg tror dette er favoritten min? I “Lie” synger han “It don't feel like dying when it's happening so slowly”
Jeg hører gjenkjennbare elementer fra fordums store artister hele veien, men denne skiva står støtt på egne bein og jeg gleder meg virkelig til oppfølgeren. "4th Wall" er interessant og morsom og da er det desto mer imponerende at Ruel er knapt 20 år og nok har en lang og spennende karriere foran seg!
Del på Facebook | Del på Bluesky