Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Mimi Webb – look out!

Hvilken følelse – å være på den første konserten til en superartist in spe.


Mimi Webb / Vulkan Arena / 23.03.23


Mimi Webb – look out!
Hvilken følelse – å være på den første konserten til en superartist in spe.

Jeg spurta fra Sentrum Scene, Christeene og Fever Ray til Vulkan Arena. “Har hun begynt enda?” - Neida, hun går på kl 22! Puh! Inn i varmen, for det var varmt på Vulkan denne kvelden. Nesten helt fullt av tenåringsjenter og unge kvinner og seriøst sceneskifte fra Sentrum. Høy rusbrusføring og allsang til DJens spilleliste – i hovedsak kvinnelige artister.

Jeg syntes “Amelia” kanskje var litt overprodusert, som muligens typisk er for nye, unge, kvinnelige artister - men var spent på henne live. Publikum var ikke like kritiske – scenevakta fant frem vann og glass og var helt klar for å passe på at de hadde den beste opplevelsen. “Ser du hun som står der, hun har et brev som hun håper å få gitt henne!”

Mimi Webb kommer ut på scenen ikledt en sølvkreasjon, og har publikum i sin hule hånd lenge før hun åpner munnen. De kan alle tekstene. De elsker henne. De gauler med. Jeg er usikker hvor mange som er på sin første konsert i kveld, men det er nok flere av dem. “Se han kule faren som er der med dattera, oppe på balkongen for de under 18! Selv han digget det!” Scenevakta var omtrent like happy som meg.

Det er sånn ca. hundre år siden jeg kjøpte billett til den første konserten Rage Against The Machine spilte i Oslo. Den kostet vel 90 eller 125 kroner. Mellom mitt kjøp og konserten hadde de fått en eller flere hitsingler, og utenfor gikk billettene for 1500 og oppover. Jeg hadde litt den følelsen på Vulkan – å overvære den første konserten til en superartist.

Mimi live er noe helt annet enn Mimi på skive. Hu er rett og slett dødstøff live! Sukkersøt pop, ja jøss, men live rocker det vilt og hemningsløst. Hu har med seg gitar, trommer og synth, men det er stemmen hennes som bærer alt (i motsetning til på skiva). Herligheten for en stemme. Den er vakker og ekte og hun kan bruke den, og jeg kjenner at jeg vil høre mer. Jeg vil at neste skiva skal være der hun virkelig slipper seg løs og produsentene skjønner at det er stemmen hennes som skal bære alt!

Ikke minst er hun den fødte entertainer. Hun elsker å stå på scenen. Hun ble født til å stå på scenen. Eller, stå er feil verb. Hun svinser og synger og danser og prater med publikum. Det var veldig tydelig at allsangen grep henne – for det var allsang hele tiden. Hun pratet mye. Var ærlig om angst og depresjon og stress og slikt. Ikke minst: “I'm getting so emotional here, you guys are the best, this is the best concert ever and I absolutely love being here! You singing every single song is just making me so emotional!”

Jeg innrømmer det gjerne, jeg har gått og nynna på “Red Flags” siden konserten, for den er dritkul - og alle låtene ble bedre live.


Selv for en ihuga konsertgjenger var det ganske stort å være tilstede, for jeg tror aldri jeg har opplevd tilsvarende stemning. Om hun bare får den rette backingen kommer hun til å fylle Spektrum om få år.

Jeg klager titt og ofte på lengden på konserter. Hun holdt på i litt over en time, antageligvis har hun ikke mer materiale foreløpig. Kvalitet, ikke kvantitet. Hun ga absolutt alt, og det var utrolig kult å være til stede. Jeg hadde egentlig tenkt å dra tidlig – for å rekke toget – men måtte bare ha med én låt til. Og så enda en. Og så kunne jeg ikke gå, for plutselig sto hun på barrikadene foran scenen og sang direkte til publikum. Og jeg endte til slutt med å være der til siste slutt, for dette var en magisk kveld som ingen ville at skulle ende.

Mimi Webb. Ungjenta som alltid har skrevet låter og visst at hun kan synge. Glem alle fordommer du har om amerikanske fjortissuperstjerner. Hun er “the girl next door”. Hun er ikke radmager, hun er ikke prippen Disneystjerne, hun er ikke supersminka og smilet hennes er ekte. Og hun kan synge! I tilfelle du ikke har fått det med deg.

Mimi Webb. Husk navnet. Få med deg skiva hennes. Få med deg neste konsert. Med den rette oppfølgingen kan hu bli gigantisk. Og det håper jeg virkelig, for jeg likte det jeg så og hørte på Vulkan!

Setliste: Ghost of You, Remind You, See You Soon, 24/5, Is It Possible, Halfway, Both of Us, Good Without, The Other Side, Freezing, Dumb Love, Amelia, Roles Reversed, Before I Go, Last Train to London, Red Flags, House on Fire


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mimi – kort for Мирна мрія - pop

(05.03.23) Mimi er fra Canterbury, England, der jeg studerte samfunnsøkonomi i et tidligere liv. I tillegg kjører jeg ei vakker Alfa Romeo som heter Mimi – kort for Мирна мрія – så lista mi er nok høyere for frk. Webb enn den normalt kunne vært.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.