Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Full allsang med Ruel

Jeg må jo være ærlig: Denne konserten har jeg gledet meg til siden jeg anmeldte ”4th Wall” i mars. Det er så gøy å dra på popkonsert på Vulkan, for det er nesten litt Beatles tendenser. Mimi Webb var fantastisk, og selv om det var færre på Ruel (og mindre rusbrus) mistenker jeg at lydnivået fra salen var høyere i kveld. Selv supporten får massiv kjærleik, publikum er entusiastiske og gauler med.


Ruel / Vulkan Arena / 11.09.23


Vi hadde fotball-VM på storskjerm på et utested jeg jobbet, for mange år siden. Norge spilte mot Italia eller Brasil. "Har vi scoret enda" spurte jeg, etter et lengre brøl. "Niks. Du skjønner når vi gjør det." Jeg skjønte det etter hvert. Men brølet fra publikum når Ruel kommer på scenen, overgikk Norge som scoret mot VM-favorittene.

At det er full allsang gjennom hele kvelden sier seg selv. Selvfølgelig kan alle i publikum alle tekstene (unntatt jeg, da, bortsett fra til GROWING UP IS … som jeg i mars mente måtte bli ungdomshymne, og det har den helt klart blitt). Ruel er kanskje litt overrasket virker det som, rekker mikrofonen ut over publikum mange ganger, han synes tydeligvis det er gøy å være tilbake i Oslo (han spilte på Piknik i Parken i 2019).

"Thank you for the love, I love your energy, it's amazing!" Publikum elsker Ruel og Ruel elsker tilbake og gir alt han har og enda mer. Han er ung og kjekk, spiller piano og gitar, har en fantastisk stemme og utrolig bra låter - som han seffers har skrevet selv – han virker jordnær, sympatisk og ydmyk, og inntrykket fra "4th Wall" stadfestes. Ikke minst har han det moro på scenen og shower og danser. Og de fremste fire radene sto klare for å filme når han twerka etter oppfordring fra en plakat.

Det blir turnépremiere på ei låt fra 2020-epen. "Some people say it’s a cult favourite. Well, not a lot of people. But I say it." Vi fikk i det hele tatt et godt og assortert utvalg låter fra hans lange karriere. Han har tross alt rukket å bli 20 år og gitt ut tre eper og en cd. Jeg gleder meg til å følge ham videre, for dette er bare pur nytelse!

Australia har fostret musikalske storheter som Kylie, Nick Cave og INXS. Og nå kanskje Ruel. "Let's jump arou... Ooooh I keep getting distracted by all these fun gifts! That's wicked cool! Okay the troll is scary, but let's jump around!" Publikum er kanskje ikke så trent i å applaudere, men de tar det igjen på det vokale. Og gavene. Og allsangen. Og hoppingen, og viftingen, og dansingen, for når Ruel ber publikum gjøre noe – da tar man i og gjør det litt ekstra.

Og selv om publikum nok var 90% hunkjønn, virket det som om de resterende 10% også koste seg. Han er veloppdratt og takker hele crewet (det må være første gang jeg har hørt!) og selv om det er en standard, “kort” konsert, så går jeg ut i oslonatten og er fornøyd. Dette var moro. Litt for ofte gleder man seg til noe, og så blir det litt nedtur, men ikke i kveld. I kveld var jeg bare imponert og kjempeglad for at jeg får lov til å se så mange knallbra band!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ruel fra Sydney - ungt pophåp

(03.03.23) Jeg vokste opp med SAW (Stock, Aitken og Waterman) og boy bands og girl bands og min aller første konsert var med The Beach Boys som ifølge enkelte var det første boy bandet. Personlig var jeg mer på Bowie og Depeche, men man var omringet av elendig, glatt, overprodusert og uinteressant popmusikk.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.