Øya: Fortryllende Olava

(Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Ingrid Olava / /


Ingrid Olava har gitt ut et av årets beste norske plater. Når hun også klarer å formidle nerven i platen til en ellers sur og fuktig Middelalderpark og får oss til å glemme akkurat det er det en maktdemonstrasjon.


FOTO: ODD INGE RAND.

Hun får god hjelp fra Kringkastingorkesteret for å skape den ekstra magien. Således får "Juliet's Wishes" og ikke minst klimakset i "Warrior Song" et ekstra gir.

Men hun trollbandt kanskje aller mest på "I Won't Be Silenced" der publikum blir i ett med låta, og det er ellers helt stille og en nesten magisk stemning foran scenen.

Men selv om Olava er dypt inne i sin egen kunst stenger hun seg ikke helt inne. Snippen er løs, og hun byr på seg selv og sin stålsikkerhet med stor sjarm. Gjennom 45 minutter var hun ingen The Guest, hun eide hele Øyafestivalen for en stakket stund.

En stund som vil vare lenge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elfenbenmagi med Ingrid Olava

(11.09.23) “When in Rome” - når man først har greid å uforvarende komme seg på Ingrid Olava konsert (jeg skulle bare se Ævestaden, jeg) så får man nesten prøve å få til en anmeldelse. Heldigvis gikk det veldig greit at jeg tok bilder, “men helst ikke fra pit'en” og det er helt greit for meg. Jeg vet hvor irriterende det kan være med fotografer som bare står i veien.


En stillferdig reise med Ingrid Olava

(06.09.23) Hun forhaster seg ikke, men nå er ventetida over. Ingrid Olava er her med sitt femte album.


Kunsten å lage cover-album

(18.03.18) Litt smått, liksom? Å synge låter andre har skrevet og gjort populære? Det behøver ikke å være sånn.


Øya: Gråsprengt og vital Modfather

(16.08.10) (Oslo/PULS): For de av publikum som puttet The Jam-debuten "In The City" i platehylla si allerede i 1977 var nok synet av Paul Weller på en norsk scene overveldende i 2010. Vi andre ble ganske imponert vi også.


Øya: Flaming Lips i all sin prakt

(15.08.10) (Oslo/PULS): Dagslyset satte en liten stopper for Flaming Lips' audiovisuelle monstershow. Men å skyte spurv med kanoner lar seg imidlertid alltid gjøre, uansett vær og føre.


Øya: Skranglete hitparade

(13.08.10) (Oslo/PULS): Så sto de der igjen. "We are Pavement from the 90's", sier Stephen Malkmus og ser utover Øyas fineste dag værmessig. Om det var bare finevær på scenen vites ikke, men den gamle indiestorheten humpet avgårde med passe sjarm.


Øya: Tidløse Iggy

(12.08.10) (Oslo/PULS): Iggy & The Stooges tok Enga-publikumet med tilbake til 1973 i sin konsert på Øyafestivalen onsdag. Der var det et godt sted å være.


Ingrid Olava: The Guest

(21.02.10) Ingrid Olavas «The Guest» er en eneste stor nytelse.


Ingrid Olava: Juliet's Wishes

(22.04.08) Dette er ikke en "lovende debut". "Juliet's Wishes" er et voksent og fullendt produkt, ei plate som måtte beskrives som oppsiktsvekkende vellykka - helt uavhengig av om utøveren var et ubekrevet blad eller hadde et langt liv i musikken bak seg. Sensasjonelt bra, frøken Olava!


Ingrid Olava: Only Just Begun (sgl)

(17.01.08) Her kommer Ingrid Olava. Og hun har bare såvidt begynt.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.