Øya: Fortryllende Olava

(Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Ingrid Olava / /


Ingrid Olava har gitt ut et av årets beste norske plater. Når hun også klarer å formidle nerven i platen til en ellers sur og fuktig Middelalderpark og får oss til å glemme akkurat det er det en maktdemonstrasjon.


FOTO: ODD INGE RAND.

Hun får god hjelp fra Kringkastingorkesteret for å skape den ekstra magien. Således får "Juliet's Wishes" og ikke minst klimakset i "Warrior Song" et ekstra gir.

Men hun trollbandt kanskje aller mest på "I Won't Be Silenced" der publikum blir i ett med låta, og det er ellers helt stille og en nesten magisk stemning foran scenen.

Men selv om Olava er dypt inne i sin egen kunst stenger hun seg ikke helt inne. Snippen er løs, og hun byr på seg selv og sin stålsikkerhet med stor sjarm. Gjennom 45 minutter var hun ingen The Guest, hun eide hele Øyafestivalen for en stakket stund.

En stund som vil vare lenge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elfenbenmagi med Ingrid Olava

(11.09.23) “When in Rome” - når man først har greid å uforvarende komme seg på Ingrid Olava konsert (jeg skulle bare se Ævestaden, jeg) så får man nesten prøve å få til en anmeldelse. Heldigvis gikk det veldig greit at jeg tok bilder, “men helst ikke fra pit'en” og det er helt greit for meg. Jeg vet hvor irriterende det kan være med fotografer som bare står i veien.


En stillferdig reise med Ingrid Olava

(06.09.23) Hun forhaster seg ikke, men nå er ventetida over. Ingrid Olava er her med sitt femte album.


Kunsten å lage cover-album

(18.03.18) Litt smått, liksom? Å synge låter andre har skrevet og gjort populære? Det behøver ikke å være sånn.


Øya: Gråsprengt og vital Modfather

(16.08.10) (Oslo/PULS): For de av publikum som puttet The Jam-debuten "In The City" i platehylla si allerede i 1977 var nok synet av Paul Weller på en norsk scene overveldende i 2010. Vi andre ble ganske imponert vi også.


Øya: Flaming Lips i all sin prakt

(15.08.10) (Oslo/PULS): Dagslyset satte en liten stopper for Flaming Lips' audiovisuelle monstershow. Men å skyte spurv med kanoner lar seg imidlertid alltid gjøre, uansett vær og føre.


Øya: Skranglete hitparade

(13.08.10) (Oslo/PULS): Så sto de der igjen. "We are Pavement from the 90's", sier Stephen Malkmus og ser utover Øyas fineste dag værmessig. Om det var bare finevær på scenen vites ikke, men den gamle indiestorheten humpet avgårde med passe sjarm.


Øya: Tidløse Iggy

(12.08.10) (Oslo/PULS): Iggy & The Stooges tok Enga-publikumet med tilbake til 1973 i sin konsert på Øyafestivalen onsdag. Der var det et godt sted å være.


Ingrid Olava: The Guest

(21.02.10) Ingrid Olavas «The Guest» er en eneste stor nytelse.


Ingrid Olava: Juliet's Wishes

(22.04.08) Dette er ikke en "lovende debut". "Juliet's Wishes" er et voksent og fullendt produkt, ei plate som måtte beskrives som oppsiktsvekkende vellykka - helt uavhengig av om utøveren var et ubekrevet blad eller hadde et langt liv i musikken bak seg. Sensasjonelt bra, frøken Olava!


Ingrid Olava: Only Just Begun (sgl)

(17.01.08) Her kommer Ingrid Olava. Og hun har bare såvidt begynt.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.