Ingrid Olava: Juliet's Wishes
Dette er ikke en "lovende debut". "Juliet's Wishes" er et voksent og fullendt produkt, ei plate som måtte beskrives som oppsiktsvekkende vellykka - helt uavhengig av om utøveren var et ubekrevet blad eller hadde et langt liv i musikken bak seg. Sensasjonelt bra, frøken Olava!
Utgangspunktet er ikke ubetinga enkelt. Jeg mener; ung pike som synger pop, sittende ved klaveret... Hørt det før? Ja, men du har ikke hørt akkurat dette før. Ingrid Olava har nemlig sansen for det som er helt annerledes - og "annerledesheten" behøver slett ikke være overtydelig.
Hør hva hun steller i stand med høyrehånda si i "Giant Of Time". Her triller det fram toner som strengt tatt ikke har noe i dette pianostykket å gjøre. Men det funker, nettopp fordi du som lytter utsettes for uventa opplevelser.
Sånn vil Ingrid Olava ha det - og produsent Frode Jacobsen har åpenbart skjønt oppskriften. Hun spiller enkelt, men funksjonelt piano, og vokalen utføres på samme vis. Ikke med bravur. Bare helt enkelt og rett fram - nøyaktig hva komposisjonene innbyr til.
Olava har skrevet alle låtene sjøl, med ett unntak: Bob Dylans "It's Alright Ma (I'm Only Bleeding"). Hvilken coverversjon! Bare piano og vokal, men så gjør hun det igjen: Forandrer en dur-akkord til moll - så det låter helt annerledes! Fabelaktig!
I mitt plateomslag står det ikke hvem som har ansvaret for strykerarrangementene. Men fine er de, uansett - enten de er streit vestlig orkestrert, som i radiohiten "Only Just Begun", eller de er orientert mot, nettopp, Orienten, som i tittelkuttet.
Det er lenge igjen av dette året, men den norske popmusikeren som vil overgå Ingrid Olava i kvalitet i det herrens år 2008 - han eller hun har jaggu fått et og annet å strekke seg etter.
Del på Facebook | Del på Bluesky