Øya: Skranglete hitparade

(Oslo/PULS): Så sto de der igjen. "We are Pavement from the 90's", sier Stephen Malkmus og ser utover Øyas fineste dag værmessig. Om det var bare finevær på scenen vites ikke, men den gamle indiestorheten humpet avgårde med passe sjarm.

Pavement / /

Av Odd Inge Rand // 13.08.10

Skranglete indieband fra "gamle dager" kan være vanskelig å lese. Er de inadvendte og sære fordi det tilhører det sceniske uttrykket, eller er de det fordi de slettes ikke synes det er noe gøy å stå sammen på en scene igjen?


MARK IBOLD: Serverte 90-tallet på Enga torsdag. FOTO: ODD INGE RAND.

Og hvorfor er det sånn, at de bandene som låter mest skranglete av alle bruker mest tid på å stemme gitarer? Det er mange som passer den teorien, enten de heter Built To Spill, 22 Pistepirkko eller Dinosaur Jr.

Uansett, en 75 minutters tur tilbake igjen til 90-tallet synes å være en god idé for en god slump mennesker på Øyafestivalen denne kvelden, selv om det var overraskende god plass i forhold til Iggy Pop-konserten dagen i forveien.


SCOTT "SPIRAL STAIRS" KANNBERG: "Cut My Hair" passer godt på han, ti år senere. FOTO: ODD INGE RAND.

Foran "Summer Babe" uttrykker Stephen Malkmus et stort "Oh no...not that one..!!, og "Stereo" var heller ikke levert med bakgrunn i stor motivasjon og spilleglede. Når et vedvarende feedback også ødela 3-4 låter i konsertens første halvdel var det litt trist.

Godt var det da at både publikum, bandet og ikke minst lydmannen ble varmere i trøya etterhvert. "Shady Lane" er like smittsom som i 1997, og da de avsluttet med "Cut Your Hair" var reisen i tidsmaskinen over.

En reise som ble mer og mer trivelig etterhvert.


STEPHEN MALKMUS: Plaget av feedback under deler av konserten, men hva hadde vel indiesjangeren vært uten akkurat det? FOTO: ODD INGE RAND.

Silence Kit/In the Mouth a DesertRattled by the Rush/Gold Soundz/Fin/Summer Babe/Stereo/Grounded/Perfume-V/Spit on a Stranger/Elevate Me Later/Shady Lane/Unfair/Range Life/Stop Breathin'/Kennel District/Cut Your Hair

Del på Facebook | Del på Bluesky

Pavements «Terror Twilight» i utvida utgave

(12.01.22) De var en stor indie-favoritt hos oss på 90-tallet. Nå gir Pavement ut sitt femte album, «Terror Twilight» i de luxe-utgave.

Øya: Gråsprengt og vital Modfather

(16.08.10) (Oslo/PULS): For de av publikum som puttet The Jam-debuten "In The City" i platehylla si allerede i 1977 var nok synet av Paul Weller på en norsk scene overveldende i 2010. Vi andre ble ganske imponert vi også.

Øya: Flaming Lips i all sin prakt

(15.08.10) (Oslo/PULS): Dagslyset satte en liten stopper for Flaming Lips' audiovisuelle monstershow. Men å skyte spurv med kanoner lar seg imidlertid alltid gjøre, uansett vær og føre.

Øya: Tidløse Iggy

(12.08.10) (Oslo/PULS): Iggy & The Stooges tok Enga-publikumet med tilbake til 1973 i sin konsert på Øyafestivalen onsdag. Der var det et godt sted å være.

Øya: Fortryllende Olava

(12.08.10) (Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.

Pavement er klare for Øya

(16.12.09) "Vi regner med at det er mange som starter julefeiringa allerede i dag, med denne nyheten", sier Øyafestivalen i pressemeldingen om at Pavement er klare for Øyafestivalen 2009.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.