Øya: Skranglete hitparade

(Oslo/PULS): Så sto de der igjen. "We are Pavement from the 90's", sier Stephen Malkmus og ser utover Øyas fineste dag værmessig. Om det var bare finevær på scenen vites ikke, men den gamle indiestorheten humpet avgårde med passe sjarm.


Pavement / /


Skranglete indieband fra "gamle dager" kan være vanskelig å lese. Er de inadvendte og sære fordi det tilhører det sceniske uttrykket, eller er de det fordi de slettes ikke synes det er noe gøy å stå sammen på en scene igjen?


MARK IBOLD: Serverte 90-tallet på Enga torsdag. FOTO: ODD INGE RAND.

Og hvorfor er det sånn, at de bandene som låter mest skranglete av alle bruker mest tid på å stemme gitarer? Det er mange som passer den teorien, enten de heter Built To Spill, 22 Pistepirkko eller Dinosaur Jr.

Uansett, en 75 minutters tur tilbake igjen til 90-tallet synes å være en god idé for en god slump mennesker på Øyafestivalen denne kvelden, selv om det var overraskende god plass i forhold til Iggy Pop-konserten dagen i forveien.


SCOTT "SPIRAL STAIRS" KANNBERG: "Cut My Hair" passer godt på han, ti år senere. FOTO: ODD INGE RAND.

Foran "Summer Babe" uttrykker Stephen Malkmus et stort "Oh no...not that one..!!, og "Stereo" var heller ikke levert med bakgrunn i stor motivasjon og spilleglede. Når et vedvarende feedback også ødela 3-4 låter i konsertens første halvdel var det litt trist.

Godt var det da at både publikum, bandet og ikke minst lydmannen ble varmere i trøya etterhvert. "Shady Lane" er like smittsom som i 1997, og da de avsluttet med "Cut Your Hair" var reisen i tidsmaskinen over.

En reise som ble mer og mer trivelig etterhvert.


STEPHEN MALKMUS: Plaget av feedback under deler av konserten, men hva hadde vel indiesjangeren vært uten akkurat det? FOTO: ODD INGE RAND.

Silence Kit/In the Mouth a DesertRattled by the Rush/Gold Soundz/Fin/Summer Babe/Stereo/Grounded/Perfume-V/Spit on a Stranger/Elevate Me Later/Shady Lane/Unfair/Range Life/Stop Breathin'/Kennel District/Cut Your Hair


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pavements «Terror Twilight» i utvida utgave

(12.01.22) De var en stor indie-favoritt hos oss på 90-tallet. Nå gir Pavement ut sitt femte album, «Terror Twilight» i de luxe-utgave.


Øya: Gråsprengt og vital Modfather

(16.08.10) (Oslo/PULS): For de av publikum som puttet The Jam-debuten "In The City" i platehylla si allerede i 1977 var nok synet av Paul Weller på en norsk scene overveldende i 2010. Vi andre ble ganske imponert vi også.


Øya: Flaming Lips i all sin prakt

(15.08.10) (Oslo/PULS): Dagslyset satte en liten stopper for Flaming Lips' audiovisuelle monstershow. Men å skyte spurv med kanoner lar seg imidlertid alltid gjøre, uansett vær og føre.


Øya: Tidløse Iggy

(12.08.10) (Oslo/PULS): Iggy & The Stooges tok Enga-publikumet med tilbake til 1973 i sin konsert på Øyafestivalen onsdag. Der var det et godt sted å være.


Øya: Fortryllende Olava

(12.08.10) (Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Pavement er klare for Øya

(16.12.09) "Vi regner med at det er mange som starter julefeiringa allerede i dag, med denne nyheten", sier Øyafestivalen i pressemeldingen om at Pavement er klare for Øyafestivalen 2009.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.