Øya: Skranglete hitparade

(Oslo/PULS): Så sto de der igjen. "We are Pavement from the 90's", sier Stephen Malkmus og ser utover Øyas fineste dag værmessig. Om det var bare finevær på scenen vites ikke, men den gamle indiestorheten humpet avgårde med passe sjarm.


Pavement / /


Skranglete indieband fra "gamle dager" kan være vanskelig å lese. Er de inadvendte og sære fordi det tilhører det sceniske uttrykket, eller er de det fordi de slettes ikke synes det er noe gøy å stå sammen på en scene igjen?


MARK IBOLD: Serverte 90-tallet på Enga torsdag. FOTO: ODD INGE RAND.

Og hvorfor er det sånn, at de bandene som låter mest skranglete av alle bruker mest tid på å stemme gitarer? Det er mange som passer den teorien, enten de heter Built To Spill, 22 Pistepirkko eller Dinosaur Jr.

Uansett, en 75 minutters tur tilbake igjen til 90-tallet synes å være en god idé for en god slump mennesker på Øyafestivalen denne kvelden, selv om det var overraskende god plass i forhold til Iggy Pop-konserten dagen i forveien.


SCOTT "SPIRAL STAIRS" KANNBERG: "Cut My Hair" passer godt på han, ti år senere. FOTO: ODD INGE RAND.

Foran "Summer Babe" uttrykker Stephen Malkmus et stort "Oh no...not that one..!!, og "Stereo" var heller ikke levert med bakgrunn i stor motivasjon og spilleglede. Når et vedvarende feedback også ødela 3-4 låter i konsertens første halvdel var det litt trist.

Godt var det da at både publikum, bandet og ikke minst lydmannen ble varmere i trøya etterhvert. "Shady Lane" er like smittsom som i 1997, og da de avsluttet med "Cut Your Hair" var reisen i tidsmaskinen over.

En reise som ble mer og mer trivelig etterhvert.


STEPHEN MALKMUS: Plaget av feedback under deler av konserten, men hva hadde vel indiesjangeren vært uten akkurat det? FOTO: ODD INGE RAND.

Silence Kit/In the Mouth a DesertRattled by the Rush/Gold Soundz/Fin/Summer Babe/Stereo/Grounded/Perfume-V/Spit on a Stranger/Elevate Me Later/Shady Lane/Unfair/Range Life/Stop Breathin'/Kennel District/Cut Your Hair


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pavements «Terror Twilight» i utvida utgave

(12.01.22) De var en stor indie-favoritt hos oss på 90-tallet. Nå gir Pavement ut sitt femte album, «Terror Twilight» i de luxe-utgave.


Øya: Gråsprengt og vital Modfather

(16.08.10) (Oslo/PULS): For de av publikum som puttet The Jam-debuten "In The City" i platehylla si allerede i 1977 var nok synet av Paul Weller på en norsk scene overveldende i 2010. Vi andre ble ganske imponert vi også.


Øya: Flaming Lips i all sin prakt

(15.08.10) (Oslo/PULS): Dagslyset satte en liten stopper for Flaming Lips' audiovisuelle monstershow. Men å skyte spurv med kanoner lar seg imidlertid alltid gjøre, uansett vær og føre.


Øya: Tidløse Iggy

(12.08.10) (Oslo/PULS): Iggy & The Stooges tok Enga-publikumet med tilbake til 1973 i sin konsert på Øyafestivalen onsdag. Der var det et godt sted å være.


Øya: Fortryllende Olava

(12.08.10) (Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Pavement er klare for Øya

(16.12.09) "Vi regner med at det er mange som starter julefeiringa allerede i dag, med denne nyheten", sier Øyafestivalen i pressemeldingen om at Pavement er klare for Øyafestivalen 2009.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.