Mary J. Blige: Growing Pains

Queen of Hip-Hop Soul? Ja, og hun forsvarer tittelen med glans. Du kan forresten gjerne legge til tittelen Crossover. Mary J. Blige. Queen of Crossover Hip-Hop Soul.


Mary J. Blige jakter på publikumet til Beyonce og alle de andre R&B-sangerne som hovedsaklig sikter seg inn på et ungdommelig, urbant publikum. Men hun er ei "Grown Woman", som det heter i en av titlene.

De som er mest interessert i rock-orientert pop vil antageligvis ha stifta bekjentskap med Mary J. gjennom hennes vidunderlige cover av U2s "One" fra 2005. Originalen er fin, men det er sannelig vanskelig ikke å la seg berøre av Mary J. i duett med Bono.

Produksjonen er slik vi kjenner den, og slik publikum vil ha den. Uberørt av menneskehender - selvfølgelig ikke bokstavelig ment, men altså sånn: Clean, og utenkelig uten tilgang til det hippeste som fins innen moderne dataelektronikk.

Men her er også finfine melodier, og stemmen hennes er som vi veit outstanding. Det er helt sant: Denne plata får meg til å føle hvor inderlig jeg venter på det nye albumet til Michael Jackson.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Maktdemonstrasjon av Mary J

(17.07.08) Steintøff sangerinne med lang fartstid innen r&b ga publikum full valuta for tid og penger denne ettermiddagen i Molde.


Mary J. Blige: Reflections (A Retrospective)

(31.12.06) Det er femten år siden hun debuterte, og det kan være på sin plass med en oppsummering. Resultatet er ei plate like elskelig som myk melkesjokolade.


Mary J. Blige: Love & Life

(06.11.03) For en gangs skyld er jeg ute og anbefaler bakgrunnsmusikk. Det går fint an å lytte intenst, for Mary J. Blige er perfeksjonist til fingerspissene, men bedre musikk til arbeidet er det lenge siden jeg har hørt.


Mary J. Blige: No More Drama

(03.09.01) Den såkalte queen of hip hop soul er endelig tilbake, og det har vi sannelig venta på. Riktignok er hun ikke trist lenger, men musikken lider likevel ikke under det. Vi er glade på Marys vegne vi - og for at hun har kommet opp med dette praktfulle stykket musikk.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.