Mary J. Blige: Growing Pains

Queen of Hip-Hop Soul? Ja, og hun forsvarer tittelen med glans. Du kan forresten gjerne legge til tittelen Crossover. Mary J. Blige. Queen of Crossover Hip-Hop Soul.


Mary J. Blige jakter på publikumet til Beyonce og alle de andre R&B-sangerne som hovedsaklig sikter seg inn på et ungdommelig, urbant publikum. Men hun er ei "Grown Woman", som det heter i en av titlene.

De som er mest interessert i rock-orientert pop vil antageligvis ha stifta bekjentskap med Mary J. gjennom hennes vidunderlige cover av U2s "One" fra 2005. Originalen er fin, men det er sannelig vanskelig ikke å la seg berøre av Mary J. i duett med Bono.

Produksjonen er slik vi kjenner den, og slik publikum vil ha den. Uberørt av menneskehender - selvfølgelig ikke bokstavelig ment, men altså sånn: Clean, og utenkelig uten tilgang til det hippeste som fins innen moderne dataelektronikk.

Men her er også finfine melodier, og stemmen hennes er som vi veit outstanding. Det er helt sant: Denne plata får meg til å føle hvor inderlig jeg venter på det nye albumet til Michael Jackson.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Maktdemonstrasjon av Mary J

(17.07.08) Steintøff sangerinne med lang fartstid innen r&b ga publikum full valuta for tid og penger denne ettermiddagen i Molde.


Mary J. Blige: Reflections (A Retrospective)

(31.12.06) Det er femten år siden hun debuterte, og det kan være på sin plass med en oppsummering. Resultatet er ei plate like elskelig som myk melkesjokolade.


Mary J. Blige: Love & Life

(06.11.03) For en gangs skyld er jeg ute og anbefaler bakgrunnsmusikk. Det går fint an å lytte intenst, for Mary J. Blige er perfeksjonist til fingerspissene, men bedre musikk til arbeidet er det lenge siden jeg har hørt.


Mary J. Blige: No More Drama

(03.09.01) Den såkalte queen of hip hop soul er endelig tilbake, og det har vi sannelig venta på. Riktignok er hun ikke trist lenger, men musikken lider likevel ikke under det. Vi er glade på Marys vegne vi - og for at hun har kommet opp med dette praktfulle stykket musikk.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.