Stødige Home Groan

(Oslo/PULS): Midt under Oslo Jazzfestival og Øyafestivalen, arrangeres det faktisk enda en festival i samme by. Det er utestedet Muddy Waters som feirer seg selv denne uka, med deres Muddy Waters-festival. I går fikk vi både rock, pop, blues og country, i form av eminente Home Groan med Martin Hagfors i spissen.


Home Groan / /


Home Groan kan lett betegnes som en av musikk-Norges skulte skatter. De har seks flotte utgivelser bak seg, og er et fantastisk bra liveband. I går var det altså Muddy Waters som var the place to be for en aften full av tradisjonell rock, med influenser fra pop, country og blues.

Det er en veldig rutinert gjeng som går på scenen litt over klokka ti. Jeg skal ikke driste meg til å tippe snittalderen på disse gutta, men at de har mye rutine på samvittigheten hersker det liten tvil om. Og akkurat dèt merkes. Det er ikke mange feilskjær å spore i framførelsen her, gitt! Hagfors proklamerer tidlig at bandet i første del av konserten vil spille hele debutalbumet i kronologisk rekkefølge, og etter pausen komme tilbake med et mer variert sett.

Ikke så forferdelig mye folk i starten av konserten, men det fylte seg bra opp etterhvert som kvelden skred fram, og Home Groan spilte opp til dans. Låtmaterialet som framføres er nesten utelukkende av høy kvalitet, og de mestrer å framføre de catchy poplåtene i beste Byrds/Beatles-tradisjon, såvel som de mer bluesa låtene, på en overbevisende måte.

Etter å ha spilt seg igjennom første sett, tar gutta en liten pust i bakken, før de disker opp med en formidabel andre omgang. Her får vi blandt annet servert godlåta "In The Woods", komplett med leirbål-intro, og den geniale "Empty Can" fra forrige studioalbum "Addicted". Og det er lett å bli addicted av å se denne blide gjengen på scenen, der de lirer av seg smekre popperler, helakustiske folk-viser og saftig rock`n roll. De fortjener absolutt en større scene og et større publikum, men de som tilbragte onsdagskvelden på Muddy Waters var utvilsomt fornøyd med det de fikk servert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Herlige Home Groan

(21.04.06) (Kristiansand/PULS): TrashPop hadde torsdag kveld besøk av Martin Hagfors` hjertebarn Home Groan. To timer med countryrock levert på sedvanlig imponerende vis fra et meget rutinert og flott band, var en smart måte å bruke torsdagskvelden på.


Kremen rocka jula inn på Rock Bottom

(23.12.04) (Oslo/PULS): Martin Hagfors (Home Groan/HGH), Lars Håvard Haugen (Hellbillies), Martin Horntveth (Jaga Jazzist/The National Bank), Askil Holm, Håkon Gebhardt (Motorpsycho/HGH), Morten Strøm (Askil Holm), Vidar Ersfjord (Home Groan/Velvet Belly/Thom Hell). Say no more...


Home Groan: The Opening Act

(20.09.04) Martin Hagfors, sier du? Navnet har vel de fleste som er noenlunde oppegående innen norsk musikkliv fått med seg. Og det er Home Groan som er hans hjertebarn, til tross for at fyren har plenty med sideprosjekter å drive med. Ta vel imot Home Groans niende album.


Fem nye band klare for Øyafestivalen

(02.02.04) Tilsammen femten band er nå offentliggjort til sommerens Øyafestival. I dag slapp festivalledelsen fem nye navn.


Home Groan: Raccoon

(12.11.02) Den ensomme rytter Martin Hagfors gir seg ikke. "Raccoon" er Home Groans tredje utgivelse på ett år, og kvaliteten befinner seg også denne gangen på øverste hylle.


Øyafestivalen, lørdag

(11.08.02) (Oslo/PULS): Nok en solrik dag i Middelalderparken, da Øyafestivalen avsluttet lørdag. Veldig veldig utsolgt, men allikevel med god boltreplass for alle de heldige som hadde fått tak i billett. Arrangementmessig har Øyafestivalen 02` vært helt perfekt gjennomført.


Grei førstedag på Øya

(10.08.02) (Oslo/PULS): Øyafestivalen har ikke akkurat vært bortskjemt med godvær i sin levetid. Ingen som var tilstede i fjor har vel glemt kanonkulehaggelet som bombaderte åpningsdagen dengang. Årets festival derimot, kunne bade seg i sol, samt by på en del bra musikk på fredagen.


Deilig rockeaften på So What!

(07.08.02) (Oslo/PULS): En snau uke ut i JR Ewing og Pretty Girls Make Graves’ Europaturné, inntok de sammen med The Team Spirit Osloundergrunnens favorittkjeller nummer 1.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.