Home Groan: The Opening Act

Martin Hagfors, sier du? Navnet har vel de fleste som er noenlunde oppegående innen norsk musikkliv fått med seg. Og det er Home Groan som er hans hjertebarn, til tross for at fyren har plenty med sideprosjekter å drive med. Ta vel imot Home Groans niende album.


Norskamerikaneren Hagfors er en av de mest markante personene innen norsk roots og countryrock, og har år etter år vist seg å være en låtskriver og tekstforfatter av ypperste klasse, enten det har vært snakk om HGH, The National Bank eller Home Groan.

Det åttende Home Groan-albumet byr på få overraskelser. Det kjøres seift på med delikate countryrock-perler som "Cowboys and Cactus" og radiohiten "I Drive", og rolige låter som tittelkuttet "The Opening Act". Her beskriver Hagfors, med et snev av ironi, tilværelsen til Home Groan. Til tross for en umåtelig kvalitativ diskografi sees de nok fremdeles på som det evige oppvarmingsbandet. Dette er forøvrig albumets beste låt.

Hellbillies-gitarist Lars Håvard Haugen har i løpet av det siste året blitt innlemmet som fast medlem i Home Groan live, og er på dette albumet også kreditert sammen med resten av bandmedlemmene. I tillegg til el-gitar, trakterer han pedal steel, sitar og mandolin på best mulig måte. Haugen har blitt en fin tilvekst til Home Groan.

Ellers har "The Opening Act" blitt en jevnt over solid Home Groan-skive, men den plasserer seg ikke blant de aller beste i diskografien. Til det er den litt for pen og pyntelig. Det mangler litt snert, og de helt store øyeblikkene uteblir.

På coverets cred-liste står det forøvrig å lese: Recorded by Accident; Arranged by Chance; Produced by Intuition. Hagfors er en artig skrue.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Herlige Home Groan

(21.04.06) (Kristiansand/PULS): TrashPop hadde torsdag kveld besøk av Martin Hagfors` hjertebarn Home Groan. To timer med countryrock levert på sedvanlig imponerende vis fra et meget rutinert og flott band, var en smart måte å bruke torsdagskvelden på.


Kremen rocka jula inn på Rock Bottom

(23.12.04) (Oslo/PULS): Martin Hagfors (Home Groan/HGH), Lars Håvard Haugen (Hellbillies), Martin Horntveth (Jaga Jazzist/The National Bank), Askil Holm, Håkon Gebhardt (Motorpsycho/HGH), Morten Strøm (Askil Holm), Vidar Ersfjord (Home Groan/Velvet Belly/Thom Hell). Say no more...


Home Groan: Raccoon

(12.11.02) Den ensomme rytter Martin Hagfors gir seg ikke. "Raccoon" er Home Groans tredje utgivelse på ett år, og kvaliteten befinner seg også denne gangen på øverste hylle.


Stødige Home Groan

(08.08.02) (Oslo/PULS): Midt under Oslo Jazzfestival og Øyafestivalen, arrangeres det faktisk enda en festival i samme by. Det er utestedet Muddy Waters som feirer seg selv denne uka, med deres Muddy Waters-festival. I går fikk vi både rock, pop, blues og country, i form av eminente Home Groan med Martin Hagfors i spissen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.