Herlige Home Groan

(Kristiansand/PULS): TrashPop hadde torsdag kveld besøk av Martin Hagfors` hjertebarn Home Groan. To timer med countryrock levert på sedvanlig imponerende vis fra et meget rutinert og flott band, var en smart måte å bruke torsdagskvelden på.


(Foto: Homegroan.net) / /


Ikke mye å utsette på produktiviteten til Martin Hagfors. Om han ikke spiller i noen av sine egne prosjekter - som i hovedsak innbefatter HGH, Home Groan og Groan Alone - er han bakmann for en rekke andre mer eller mindre kjente band og artister. Home Groan er i disse dager aktuelle med sitt tiende album "Hey Revolution Now", som har fått fine anmeldelser i dagspressen.

Home Groan består av en gjeng svært rutinerte musikere. Team Hagsfors har nå også utvidet med et kvinnelig medlem, Mona Varpe, som er et fint tilskudd til bandet. Hun spiller orgel og korer, trekker snittalderen i bandet ned - og klarer seg generelt meget bra!

Det virker nesten som Home Groan har vært kronisk på veien de siste årene - noe som ikke er veldig langt fra sannheten - for det er ikke antydning til feilskjær i det lekne lydbildet Home Groan presenterer. Koringa sitter som ei kule hver gang, og Martin Hagfors` vittigheter mellom låtene er utrolig smakfulle, og gir konserten en ekstra dimensjon. Når i tillegg bandet kan skilte med en omfattende og kvalitetsterk backkatalog, kan det selvsagt ikke gå galt.

Settlista på Charlie`s Bar bestod av mange låter fra det nye albumet, men bandet tok også flere dypdykk bakover i historien. Personlige favoritter som "Emtpty Can", "The Woods", "Wrong End Of A Knife" og "Maximum Amount" dukket jaggu også opp. Undertegnede har ennå ikke hørt den siste skiva, men basert på det vi fikk servert i går tør jeg påstå at dette er noe av det beste Hagfors har kommet opp med på lenge. Saker som "Queen Of The Underpass", "JFK Loved Volvos Too", "Gilligan`s Island" og "She Really Freaks Me Out" blir i hvert fall framført på ypperlig vis.

Helt til slutt får vi det catchy tittelkuttet til den nye skiva, før bandet drar i gang et par ekstralåter, blant disse "Astrodome". Vi håper ikke det blir altfor lenge til neste gang Home Groan tar turen til Sørlandets hovedstad.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Martin Hagfors One Man Show

(18.01.25) Kan én mann levere en rock-varieté? Med all mulig cred i behold?


Hagfors og Haugen med venner – album er rett rundt hjørnet

(27.02.24) Martin Hagfors, Aslag Haugen og Susanne Sundfør – høres ikke så aller verst ut, eller hva?


Aslag Haugen og Martin Hagfors – en stilig duo

(12.06.21) De har møtt hverandre ved tidligere anledninger, men samarbeidet som låtskriverduo er av ny dato.


Kremen rocka jula inn på Rock Bottom

(23.12.04) (Oslo/PULS): Martin Hagfors (Home Groan/HGH), Lars Håvard Haugen (Hellbillies), Martin Horntveth (Jaga Jazzist/The National Bank), Askil Holm, Håkon Gebhardt (Motorpsycho/HGH), Morten Strøm (Askil Holm), Vidar Ersfjord (Home Groan/Velvet Belly/Thom Hell). Say no more...


Home Groan: The Opening Act

(20.09.04) Martin Hagfors, sier du? Navnet har vel de fleste som er noenlunde oppegående innen norsk musikkliv fått med seg. Og det er Home Groan som er hans hjertebarn, til tross for at fyren har plenty med sideprosjekter å drive med. Ta vel imot Home Groans niende album.


Home Groan: Raccoon

(12.11.02) Den ensomme rytter Martin Hagfors gir seg ikke. "Raccoon" er Home Groans tredje utgivelse på ett år, og kvaliteten befinner seg også denne gangen på øverste hylle.


Stødige Home Groan

(08.08.02) (Oslo/PULS): Midt under Oslo Jazzfestival og Øyafestivalen, arrangeres det faktisk enda en festival i samme by. Det er utestedet Muddy Waters som feirer seg selv denne uka, med deres Muddy Waters-festival. I går fikk vi både rock, pop, blues og country, i form av eminente Home Groan med Martin Hagfors i spissen.


Ringelyd!

(03.08.01) (Oslo/PULS): Filip Ring Andersen og hans medspillere i bandet Ring har nettopp lagt ut på en liten Norgesturne. En av de første stoppene på turen var jazzklubben Blå i Oslo. Her hadde de invitert kameraten Martin Hagfors aka Groan Alone, kjent fra band som Home Groan og HGH. Det var altså duket for en aften med vindskeiv country og beinflørtende bluegrass.


HGH: Trash Grass & Love Songs

(13.06.01) Utstrakt bruk av madolin og banjo gir denne plata et umiddelbart bluegrass-preg. Men det er ikke ei bluegrass-skive. Det er mer rock, men her fins ikke annen perkusjon enn to par føtter og tamburin...


HGHs dashbord stjålet!

(21.05.01) Obs! Finner du et dashbord som passer inn i en Volvo Duett 1961 er det temmelig sikkert stjålet! Dashbordet tilhører Martin Hagfors i HGH! Og bør tilbake der den høre hjemme. Kvikt!


Strengelek med HGH på Mono

(15.05.01) (Oslo/PULS): Et velfylt Mono i Oslo Sentrum var åsted for HGH's slippfest i anledning den nye skiva "Trash Grass & Love Songs". Og det var ikke den sedvanlige halvtimen med låter fra den nye utgivelsen vi fikk, men en real konsert som strakk seg til tett oppunder totimers-merket


En klassisk rock-duo er født!

(21.03.00) Nytt par: Martin Hagfors & Claudia Scott.


En hyldest til Rick Danko

(21.01.00) Her er den første hyldesten til nylig avdøde Rick Danko. Martin Hagfors har skrevet ”You Made A Difference”, og gjort den tilgjengelig på nettet.


Home Groan: Astrodome

(22.09.99) Visstnok er det en slags cowboyrevival på gang om dagen, men det hjelper fint lite hvis det ikke kommer annet ut av det enn trendnisser i H&M-hatter. Home Groan med Martin Hagfors hører ikke til disse, men lager musikk med tråder til farmene på de amerikanske slettene. Og om ikke “Astrodome” vil få hattene til å fyke, så gjør de i hvert fall en svært anstendig jobb.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.