Home Groan: Raccoon
Den ensomme rytter Martin Hagfors gir seg ikke. "Raccoon" er Home Groans tredje utgivelse på ett år, og kvaliteten befinner seg også denne gangen på øverste hylle.
Det er syvende utgivelse fra dette ytterst sjarmerende rockebandet. Et ordentlig gjennombrudd har latt vente på seg, men de som først har oppdaget at det faktisk finnes et band her i landet som tar opp arven etter storheter som The Band, eller The Jayhawks for den saks skyld, forblir nok Home Groan-fans også etter dette albumet.
For igjen disker Hagfors og hans faste følgesvenner opp med et album spekket med sterke låter, med grobunn i amerikansk countryinspirert rock, eller amerikana som mange ynder å kalle det.
Tja, den ensommy rytter skrev jeg i innledninga, men jammen har ikke Hagfors et koppel med briljante medmusikanter i sitt band. Siste skudd på stammen er tagent-trakterer Vidar Ersfjord, og sammen med den heftige gitaristen Bengt Olsson, trommis Even Finsrud og bassist Odd Eirik Fleischer, utgjør de fem et svært rutinert og solid orkester.
Som vanlig er det solid låtskriving som gjør at Home Groan gang på gang innfrir. Det er en variert og god plate vi får denne gangen, med alt fra lystinge poplåter som "On And On She Goes" og "Maximum Abuse"; såre ballader som "Pretty Little Human Weed" og "Confession"; folkinspirerte "Another Great Day", og standard rockere som "In The Heart Of The Land" og "Prison Girl" - mens ei låt som "Foreign Legion Loveable Guy", like godt kunne vært å finne på en Kaizers Orchestra-skive, med sitt svært så skranglete lydbilde.
Home Groan leverer varene nok en gang, og "Raccoon" kan anbefales uten å blunke!
Del på Facebook | Del på Bluesky