Anneli Drecker: 'Who On Earth'

Anneli Drecker hadde det ærefulle oppdraget og åpne Sandvika Storbandfestival onsdag med verket «Who On Earth». Med utgangspunkt i låter fra albumet «Tundra» i en ganske så ny innpakning. Med bl.a. strykere fra Oslo Filharmoniske Orkester, messing fra Prime Time Orchestra og jazztrompetist Arve Henriksen var det mildt sagt en annerledes konsertopplevelse vi fikk servert i Sandvika Teater denne kvelden.


Anneli Drecker m.fl. / /


Storbandfestival er kanskje ikke hva man forbinder med popartist Drecker eller jazztrompetist Arve Henriksen, men arrangøren ønsket tydeligvis å utfordre sjangeren og krysse grenser - samt muligens nå ut til et bredere publikum. Og prosjektet resulterte i et vågalt stykke musikk man sjelden får mulighet til å se på scene, eller muligheten til å høre i det hele tatt.

Noen ganger fungerte det glimrende med storbandet. Bl.a. «Gee Stalker», en tivolivals som desverre ikke fikk plass på «Tundra», og «Bittersweet Paradise» - heller ikke den på albumet - fungerte ypperlig med messingblåserne. Andre ganger låt det dessverre som et surt skolekorps.

Mest spennende var jammen mellom musikerne. I nesten ti minutter improviserte storbandet og filharmonien over Henriksens techno beat og trompet. Etter hvert kom Anneli inn og la på improvisert vokal. Hvor ofte hører man et storband og fire strykerekker improvisere med pop- og jazzmusikere? En absolutt sprek kombinasjon det står respekt av.

Det startet litt famlende, men tok etter hvert form.

Henriksens i det ene øyeblikket forførende og mystiske og i det andre øyeblikket aggressive trompet, knyttet de svært ulike musikalske utgangspunktene vakkert sammen, og sammen med Annelis vokal skapte han den røde tråden i stykket.

Anneli & Co spillte: Intro / All I Know / Who on Earth / It's All Here / Loveless / Instrumental / Still Waters / Gee Stalker (tivolivals) / Woebegone / Tundra / Rainstorm / Improvisasjon / Bittersweet Paradise / Song of the Skyloom / All I Know (Encore)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


Anneli Dreckers originale musikal

(26.04.15) Ingen kunne forutse et sånt album fra Anneli Drecker.


Bel Canto for viderekomne

(26.09.10) (Oslo/PULS): Anneli Drecker, Nils Johansen og Geir Jensen inntok Rockefeller fredag med over 20 gamle låter i bagasjen. Det ble kjent og kjært for noen, men kanskje også ukjent og sært for noen andre.


Anneli Drecker: Frolic

(18.04.05) Det er lenge sien Anneli Drecker var del av et innovativt musikermiljø; det miljøet som lengst nord i kongeriket lekte med helt nye måter å lage musikk på - via maskiner. hun utfordrer sånn sett ikke mer, uten at det betyr at hun lager dårlig musikk. For det gjør hun på ingen måte.


Arve Henriksen: Sakuteiki

(23.10.01) Arve Henriksen blei i NRK her om dagen omtalt som den nye Nils Petter Molvær. For noe sludder! Arve Henriksen er noe så voldsomt Arve Henriksen og ikke den nye noen-som-helst. Vi snakker om en original i ultraklassen - intet mindre!


Jorda rundt med Drecker og Molvær

(26.02.01) I forlengelsen av by:Larm i Tromsø der Global Tempera var et slags bestillingsverk og hadde sin urpremiere på fredag, fortsatte og avslutta de i hovedstaden. Det satte et godt besatt Rockefeller av forståelige årsaker stor pris på.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Henriksen Isungset Seglem: Daa

(19.09.00) Hver for seg er Arve Henriksen, Terje Isungset og Karl Seglem tre av kongerikets mest interessante jazz- og samtidsmusikanter. Som enhet blir de mer enn summen av hverandre - mye mer.


Wallumrød/ Henriksen/ Bang/ Honoré: Birth Wish

(28.08.00) Pianisten Christian Wallumrød og trompeteren Arve Henriksen tilhører tetsjiktet blant kongerikets spennende jazzmusikere. Det samme kan sies om Jan Bang og Erik Honoré innenfor techno/elektronika-sjangeren. Da er det ikke å ta hardt i å si at dette møtet mellom disse fire har potensiale til noe helt spesielt.


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


Anneli Dreckers "Tundra"

(01.02.00) Bel Canto-vokalisten Anneli Dreckers solo-album kommer - helt sikkert - 27. mars. Tittel: "Tundra".


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.