Arve Henriksen: Sakuteiki

Arve Henriksen blei i NRK her om dagen omtalt som den nye Nils Petter Molvær. For noe sludder! Arve Henriksen er noe så voldsomt Arve Henriksen og ikke den nye noen-som-helst. Vi snakker om en original i ultraklassen - intet mindre!


Jeg har forsåvidt ingen problemer med å godta at Flo-brødrene er Stryns store sønner. De er avgjort i besittelse av helt spesielle kvaliteter og gener, men sambygdingen Arve Henriksen stiller på ingen måte noe lenger bak i køa - det er bare det at han har helt andre kvaliteter og gener.

Arve Henriksen har i stadig sterkere grad det siste tiåret, både her hjemme og utaskjærs, stått fram som en meget spennende trompeter, komponist og bandleder. Til tross for at det finnes mange trompet-storheter som sikkert også Henriksen har latt seg inspirere av, så har han fra mitt første møte med han lett - og funnet - sitt helt eget personlige uttrykk og sin høyst spesielle stemme.

Det har opp gjennom årene, både i Henriksens egne eller kollektive konstellasjoner som Veslefrekk og Supersilent, og sammen med andre som Jon Balke, Food, Audun Kleive og Trygve Seim, i stadig større grad vært åpenbart at Arve Henriksen har hatt noe helt spesielt å melde og en helt spesiell måte å melde det på.

Her har han altså tatt steget helt ut. Hans solo-debut viser at vi nå har med en fullt utsprunget musikalsk blomst å gjøre - en blomst som vil vekke oppsikt over hele kloden. Med sin tørre, varme og inderlige tone tar han oss her med på 15 reiser som egner seg for fordypning, sjelepleie og forundring.

Henriksen sier at japansk kultur og musikk har inspirert han i en årrekke. Han har bl.a. vært fascinert av klangen i Shakuhachi-fløyta, noe som har betydd mye for den særegne klangen Henriksen har i trompeten sin.

Noe annet som utvilsomt har betydd mye for den musikalske veien og resultatet er produsent Helge Sten, kanskje bedre kjent som Deathprod, samarbeidspartner med Henriksen i Supersilent og med lang fartstid fra Motorpsycho bak seg. Sammen har de to greid å male fram et musikalsk landskap basert på "Sakuteiki" - verdens eldste avhandling omkring hageplanlegging (!), trolig nedtegnet på 1000-tallet.

Vi får høre Henriksen benytte både harmonium, elektronikk, perkusjon og sin særegne stemme i tillegg til hans nesten utenomliknende trompetstemme. Alt dette er satt sammen til et hele som jeg aldri har hørt noe som overhodet likner på. Arve Henriksen har på sitt uforliknelige vis greid å skape musikk som er så forførende, pirrende og samtidig egna til å skape ro at jeg gir meg ende over.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Anneli Drecker: 'Who On Earth'

(01.09.01) Anneli Drecker hadde det ærefulle oppdraget og åpne Sandvika Storbandfestival onsdag med verket «Who On Earth». Med utgangspunkt i låter fra albumet «Tundra» i en ganske så ny innpakning. Med bl.a. strykere fra Oslo Filharmoniske Orkester, messing fra Prime Time Orchestra og jazztrompetist Arve Henriksen var det mildt sagt en annerledes konsertopplevelse vi fikk servert i Sandvika Teater denne kvelden.


Henriksen Isungset Seglem: Daa

(19.09.00) Hver for seg er Arve Henriksen, Terje Isungset og Karl Seglem tre av kongerikets mest interessante jazz- og samtidsmusikanter. Som enhet blir de mer enn summen av hverandre - mye mer.


Wallumrød/ Henriksen/ Bang/ Honoré: Birth Wish

(28.08.00) Pianisten Christian Wallumrød og trompeteren Arve Henriksen tilhører tetsjiktet blant kongerikets spennende jazzmusikere. Det samme kan sies om Jan Bang og Erik Honoré innenfor techno/elektronika-sjangeren. Da er det ikke å ta hardt i å si at dette møtet mellom disse fire har potensiale til noe helt spesielt.


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.