Arve Henriksen: Sakuteiki

Arve Henriksen blei i NRK her om dagen omtalt som den nye Nils Petter Molvær. For noe sludder! Arve Henriksen er noe så voldsomt Arve Henriksen og ikke den nye noen-som-helst. Vi snakker om en original i ultraklassen - intet mindre!


Jeg har forsåvidt ingen problemer med å godta at Flo-brødrene er Stryns store sønner. De er avgjort i besittelse av helt spesielle kvaliteter og gener, men sambygdingen Arve Henriksen stiller på ingen måte noe lenger bak i køa - det er bare det at han har helt andre kvaliteter og gener.

Arve Henriksen har i stadig sterkere grad det siste tiåret, både her hjemme og utaskjærs, stått fram som en meget spennende trompeter, komponist og bandleder. Til tross for at det finnes mange trompet-storheter som sikkert også Henriksen har latt seg inspirere av, så har han fra mitt første møte med han lett - og funnet - sitt helt eget personlige uttrykk og sin høyst spesielle stemme.

Det har opp gjennom årene, både i Henriksens egne eller kollektive konstellasjoner som Veslefrekk og Supersilent, og sammen med andre som Jon Balke, Food, Audun Kleive og Trygve Seim, i stadig større grad vært åpenbart at Arve Henriksen har hatt noe helt spesielt å melde og en helt spesiell måte å melde det på.

Her har han altså tatt steget helt ut. Hans solo-debut viser at vi nå har med en fullt utsprunget musikalsk blomst å gjøre - en blomst som vil vekke oppsikt over hele kloden. Med sin tørre, varme og inderlige tone tar han oss her med på 15 reiser som egner seg for fordypning, sjelepleie og forundring.

Henriksen sier at japansk kultur og musikk har inspirert han i en årrekke. Han har bl.a. vært fascinert av klangen i Shakuhachi-fløyta, noe som har betydd mye for den særegne klangen Henriksen har i trompeten sin.

Noe annet som utvilsomt har betydd mye for den musikalske veien og resultatet er produsent Helge Sten, kanskje bedre kjent som Deathprod, samarbeidspartner med Henriksen i Supersilent og med lang fartstid fra Motorpsycho bak seg. Sammen har de to greid å male fram et musikalsk landskap basert på "Sakuteiki" - verdens eldste avhandling omkring hageplanlegging (!), trolig nedtegnet på 1000-tallet.

Vi får høre Henriksen benytte både harmonium, elektronikk, perkusjon og sin særegne stemme i tillegg til hans nesten utenomliknende trompetstemme. Alt dette er satt sammen til et hele som jeg aldri har hørt noe som overhodet likner på. Arve Henriksen har på sitt uforliknelige vis greid å skape musikk som er så forførende, pirrende og samtidig egna til å skape ro at jeg gir meg ende over.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?


Anneli Drecker: 'Who On Earth'

(01.09.01) Anneli Drecker hadde det ærefulle oppdraget og åpne Sandvika Storbandfestival onsdag med verket «Who On Earth». Med utgangspunkt i låter fra albumet «Tundra» i en ganske så ny innpakning. Med bl.a. strykere fra Oslo Filharmoniske Orkester, messing fra Prime Time Orchestra og jazztrompetist Arve Henriksen var det mildt sagt en annerledes konsertopplevelse vi fikk servert i Sandvika Teater denne kvelden.


Henriksen Isungset Seglem: Daa

(19.09.00) Hver for seg er Arve Henriksen, Terje Isungset og Karl Seglem tre av kongerikets mest interessante jazz- og samtidsmusikanter. Som enhet blir de mer enn summen av hverandre - mye mer.


Wallumrød/ Henriksen/ Bang/ Honoré: Birth Wish

(28.08.00) Pianisten Christian Wallumrød og trompeteren Arve Henriksen tilhører tetsjiktet blant kongerikets spennende jazzmusikere. Det samme kan sies om Jan Bang og Erik Honoré innenfor techno/elektronika-sjangeren. Da er det ikke å ta hardt i å si at dette møtet mellom disse fire har potensiale til noe helt spesielt.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.