Arve Henriksen: Sakuteiki

Arve Henriksen blei i NRK her om dagen omtalt som den nye Nils Petter Molvær. For noe sludder! Arve Henriksen er noe så voldsomt Arve Henriksen og ikke den nye noen-som-helst. Vi snakker om en original i ultraklassen - intet mindre!


Jeg har forsåvidt ingen problemer med å godta at Flo-brødrene er Stryns store sønner. De er avgjort i besittelse av helt spesielle kvaliteter og gener, men sambygdingen Arve Henriksen stiller på ingen måte noe lenger bak i køa - det er bare det at han har helt andre kvaliteter og gener.

Arve Henriksen har i stadig sterkere grad det siste tiåret, både her hjemme og utaskjærs, stått fram som en meget spennende trompeter, komponist og bandleder. Til tross for at det finnes mange trompet-storheter som sikkert også Henriksen har latt seg inspirere av, så har han fra mitt første møte med han lett - og funnet - sitt helt eget personlige uttrykk og sin høyst spesielle stemme.

Det har opp gjennom årene, både i Henriksens egne eller kollektive konstellasjoner som Veslefrekk og Supersilent, og sammen med andre som Jon Balke, Food, Audun Kleive og Trygve Seim, i stadig større grad vært åpenbart at Arve Henriksen har hatt noe helt spesielt å melde og en helt spesiell måte å melde det på.

Her har han altså tatt steget helt ut. Hans solo-debut viser at vi nå har med en fullt utsprunget musikalsk blomst å gjøre - en blomst som vil vekke oppsikt over hele kloden. Med sin tørre, varme og inderlige tone tar han oss her med på 15 reiser som egner seg for fordypning, sjelepleie og forundring.

Henriksen sier at japansk kultur og musikk har inspirert han i en årrekke. Han har bl.a. vært fascinert av klangen i Shakuhachi-fløyta, noe som har betydd mye for den særegne klangen Henriksen har i trompeten sin.

Noe annet som utvilsomt har betydd mye for den musikalske veien og resultatet er produsent Helge Sten, kanskje bedre kjent som Deathprod, samarbeidspartner med Henriksen i Supersilent og med lang fartstid fra Motorpsycho bak seg. Sammen har de to greid å male fram et musikalsk landskap basert på "Sakuteiki" - verdens eldste avhandling omkring hageplanlegging (!), trolig nedtegnet på 1000-tallet.

Vi får høre Henriksen benytte både harmonium, elektronikk, perkusjon og sin særegne stemme i tillegg til hans nesten utenomliknende trompetstemme. Alt dette er satt sammen til et hele som jeg aldri har hørt noe som overhodet likner på. Arve Henriksen har på sitt uforliknelige vis greid å skape musikk som er så forførende, pirrende og samtidig egna til å skape ro at jeg gir meg ende over.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Anneli Drecker: 'Who On Earth'

(01.09.01) Anneli Drecker hadde det ærefulle oppdraget og åpne Sandvika Storbandfestival onsdag med verket «Who On Earth». Med utgangspunkt i låter fra albumet «Tundra» i en ganske så ny innpakning. Med bl.a. strykere fra Oslo Filharmoniske Orkester, messing fra Prime Time Orchestra og jazztrompetist Arve Henriksen var det mildt sagt en annerledes konsertopplevelse vi fikk servert i Sandvika Teater denne kvelden.


Henriksen Isungset Seglem: Daa

(19.09.00) Hver for seg er Arve Henriksen, Terje Isungset og Karl Seglem tre av kongerikets mest interessante jazz- og samtidsmusikanter. Som enhet blir de mer enn summen av hverandre - mye mer.


Wallumrød/ Henriksen/ Bang/ Honoré: Birth Wish

(28.08.00) Pianisten Christian Wallumrød og trompeteren Arve Henriksen tilhører tetsjiktet blant kongerikets spennende jazzmusikere. Det samme kan sies om Jan Bang og Erik Honoré innenfor techno/elektronika-sjangeren. Da er det ikke å ta hardt i å si at dette møtet mellom disse fire har potensiale til noe helt spesielt.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.