Henriksen Isungset Seglem: Daa

Hver for seg er Arve Henriksen, Terje Isungset og Karl Seglem tre av kongerikets mest interessante jazz- og samtidsmusikanter. Som enhet blir de mer enn summen av hverandre - mye mer.


Trommeslager - og mye mer - Isungset og tenorsaksofonist - og mye mer - Seglem har vært sjelsfrender og musikalske tvillingsjeler i en årrekke allerede. De har en evne til å utfordre hverandre og skape unik musikk sammen som er sjelden.

Påplussinga av trompeter - og mye mer - Henriksen har bare ført til at dette inntrykket har blitt befesta - denne trioen har noe å melde som de er helt aleine om.

Som ved de fleste tidligere møter med Isungset og Seglem så er norsk folkemusikk utgangspunktet for mange av ekskursjonene. Likevel låter det fullstendig annerledes enn hva for eksempel Arild Andersen eller Jan Garbarek bragte til torgs med et liknende utgangspunkt.

Årsakene kan nok være mange, men den aller viktigste er at de to er i besittelse av en helt unik identitet som preger musikken deres - alltid. De kommer ikke fra det sentrale Østlandet, men fra Hallingdalen og Sogn og når de så har fått med seg Arve Henriksen fra Stryn, blir bare identiteten forsterka.

Identiteten sitter i dette tifellet ikke bare i sinnet, men også i virkemidlene. Alle som har opplevd Terje Isungset i levende live vet at det er ei erfaring som setter seg fast til evig tid.

Med sin bjørkeskog og si steinsamling som en sentral del av perkusjonsarsenalet, låter han vidt forskjellig fra alle perkusjonistyer på denne jord - hvem han er og hvor han kommer fra er det overhodet ingen tvil om.

Det samme kan på mange måter sies om Karl Seglem også. Både han og Isungset benytter seg av bukkehorn på denne cden og tidligere også har vi hørt Årdals-ekspressen uttrykke seg på særdeles norske instrumenter med nær tilknytning til naturen. Alt dette er med på å gjøre musikken både særegen og høyst personlig.

Arve Henriksen har i en rekke sammenhenger de siste åra vist at han er blant våre aller mest lovende og uttrykksfulle musikanter. I tillegg til trompeten benytter han seg også bl.a. av looper - ikke hverdagskost i norsk tradisjonsmusikk kanskje, men så er heller ikke dette tradisjonsmusikk av det vanlige slaget på noe vis heller - og så får vi også flere eksempler på Henriksens unike stemmebruk.

"Daa" er en fri, løssluppen, åpenhjertig, original og svært personlig tilstandsrapport fra herrene Henriksen, Isungset og Seglem - en rapport som forteller mye om at både musikk og musikanter fortsatt er i stadig utvikling.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arve Henriksen: Sakuteiki

(23.10.01) Arve Henriksen blei i NRK her om dagen omtalt som den nye Nils Petter Molvær. For noe sludder! Arve Henriksen er noe så voldsomt Arve Henriksen og ikke den nye noen-som-helst. Vi snakker om en original i ultraklassen - intet mindre!


Anneli Drecker: 'Who On Earth'

(01.09.01) Anneli Drecker hadde det ærefulle oppdraget og åpne Sandvika Storbandfestival onsdag med verket «Who On Earth». Med utgangspunkt i låter fra albumet «Tundra» i en ganske så ny innpakning. Med bl.a. strykere fra Oslo Filharmoniske Orkester, messing fra Prime Time Orchestra og jazztrompetist Arve Henriksen var det mildt sagt en annerledes konsertopplevelse vi fikk servert i Sandvika Teater denne kvelden.


Wallumrød/ Henriksen/ Bang/ Honoré: Birth Wish

(28.08.00) Pianisten Christian Wallumrød og trompeteren Arve Henriksen tilhører tetsjiktet blant kongerikets spennende jazzmusikere. Det samme kan sies om Jan Bang og Erik Honoré innenfor techno/elektronika-sjangeren. Da er det ikke å ta hardt i å si at dette møtet mellom disse fire har potensiale til noe helt spesielt.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.