Wallumrød/ Henriksen/ Bang/ Honoré: Birth Wish

Pianisten Christian Wallumrød og trompeteren Arve Henriksen tilhører tetsjiktet blant kongerikets spennende jazzmusikere. Det samme kan sies om Jan Bang og Erik Honoré innenfor techno/elektronika-sjangeren. Da er det ikke å ta hardt i å si at dette møtet mellom disse fire har potensiale til noe helt spesielt.


Gjerdene mellom en rekke sjangre har på suksessfullt vis blitt revet ned her hjemme de siste åra. Ofte har det vært jazzmusikere som har invitert utøvere fra andre "kloder" med på reise i sin verden og på - i utgangspunktet - sine premisser. Gode eksempler på dette er Nils Petter Molvær, Jens Christian Bugge Wesseltoft og Audun Kleive.

Jan Bang og Erik Honoré har ønska å snu på flisa - utgangspunktene skal være likeverdige - men likevel er det interessant å legge merke til at med kun ett bytte er musikantene de samme som på Kleives cd - tangentmann Ståle Storløkken er med hos Kleive, mens Honoré er den nye mannen her.

"panavizion series" har initiativtakerne Bang og Honoré kalt denne serien som "Birth Wish" er første del i. De har som overskrift på sitt forehavende at musikken skal være jazz og elektronika i organisk samklang. Fortsetter det hele slik det har begynt vil de lykkes med det.

De etterstreber lydlandskap der jazz, elektronika og andre former for samtidsmusikk møtes på likefot. Klanger, sound og atmosfære står i fokus. Meninga er at Bang og Honoré skal være både utøvere og produsenter også på de framtidige produksjonene, mens instrumentalistene vil bli bytta ut.

Basisen for dette møtet er 10 kutt/låter/groover/stemninger/melodier som Wallumrød og Henriksen, i mine ører - "formålsparagrafen" til tross - er føringsoffiserer for. I større eller mindre grad blir dette vare, vakre og alltid søkende utgangspunktet behandlet av Bangs live sampling-effekter og Honorés ditto live elektronikk - begge deler usedvanlig smakfullt og diskret gjort. De to veit også hele tida når de skal legge av og la Wallumrød og Henriksen råde grunnen aleine. "Less is more", sa salige Miles Davis for noen år siden, og den leveregelen følger også disse herrene - heldigvis.

Hvem som gjør hva først og hvem som leder hvem er forsåvidt fullstendig uinteressant. Det som betyr noe er at det skapes god og spennende musikk som kan være åndelig påfyll og åpne nye rom. Det har så avgjort herrene Wallumrød, Henriksen, Bang og Honoré gjort.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arve Henriksen: Sakuteiki

(23.10.01) Arve Henriksen blei i NRK her om dagen omtalt som den nye Nils Petter Molvær. For noe sludder! Arve Henriksen er noe så voldsomt Arve Henriksen og ikke den nye noen-som-helst. Vi snakker om en original i ultraklassen - intet mindre!


Anneli Drecker: 'Who On Earth'

(01.09.01) Anneli Drecker hadde det ærefulle oppdraget og åpne Sandvika Storbandfestival onsdag med verket «Who On Earth». Med utgangspunkt i låter fra albumet «Tundra» i en ganske så ny innpakning. Med bl.a. strykere fra Oslo Filharmoniske Orkester, messing fra Prime Time Orchestra og jazztrompetist Arve Henriksen var det mildt sagt en annerledes konsertopplevelse vi fikk servert i Sandvika Teater denne kvelden.


Henriksen Isungset Seglem: Daa

(19.09.00) Hver for seg er Arve Henriksen, Terje Isungset og Karl Seglem tre av kongerikets mest interessante jazz- og samtidsmusikanter. Som enhet blir de mer enn summen av hverandre - mye mer.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.