Carlos Santana i kanonform!
Kan det komme positive nyheter fra en mann som debuterte som album-artist for godt og vel 50 år siden? Carlos Santana – merk deg navnet!
Meksikaneren Carlos Augusto Alves Santana (f. 1947) ble musikalsk allemannseie gjennom en coverlåt. Låtskriver Peter Green og Fleetwood Mac ga den ut i 1968, men det var først med Santanas 1970-versjon at «Black Magic Woman» virkelig fikk bein å gå på.
Denne utgaven av Peter Greens låt kom til å definere Santana og hans musikkstil. En miks av pop, rock, salsa og blues – og så vidt innom jazzen. Antall gitarister som har lært seg Santana-triksene med utgangspunkt i «Black Magic Woman» er omtrent identisk med antall elektriske gitarister på kloden.
Enda mer sjangerdefinerende er kanskje «Oye Como Va», også den fra albumet Abraxas (1970). Bongotrommer/congas + orgel + gitar + et superenkelt vokalriff – wow!
Han har beholdt statusen som superstjerne siden den gang, Grammy-grossist - men fikk vel en foreløpig «peak» med «Supernatural» i 1999. Skal vi være overraska over at han nå slår hardt fra seg? Kanskje ikke – han har tross alt titler som «Africa Speaks» og «Power Of Peace» på samvittigheten.
Nedturene først, og aller nederst i bunken – en totalt unødvendig og mislykka versjon av den for lengst ihjelspilte «A Whiter Shade Of Pale» - hit med Procul Harum i 1967. Det hjelper ikke å ha med seg Steve Winwood (Spencer Davis Group, Traffic, Blind Faith) som vokalist (og antageligvis litt som organist).
Men etter en noe «slørete» innledning (ikke uvanlig), blir det ordentlig Santana allerede i «Santana Celebration». Alle de sentrale ingrediensene i salsa-sausen er på plass, og forsterkes i påfølgende «Rumbalero». Camarero - tequila, una mas, por favor!
Men det går utfor stupet igjen, i form av en elendig liksom-reggae-låt Santana har snekra sammen med Chris Stapleton. Men så – jeg hadde nesten sagt give me a break: «Break», med Ally Brooke og Andy Vargas i duett, er latin-tryckare henta fra øverste hylle. Tango. Slow. Hvem har komponert herligheten? Diane Warren – hun som skreiv «I Don’t Wanna Miss A Thing» for Aerosmith.
Over til «Peace Power», som på ingen måte er noen fredelig forestilling! Corey Glover (Living Colour) synger, og her er det full speed! Pur rock! Power to the people! Black power!
I «America For Sale» slår Santana seg like godt sammen med gitaristen i Metallica, Kirk Hammett, mens selveste Rick Rubin har overtatt spakene i studio. La meg si det sånn; de rådende tilstandene i dagens USA kommer ikke veldig godt ut av dette.
Datteren Stella Santana kommer imidlertid svært godt fra det i «Breathing Underwater», før det igjen gjøres klart for kveldens siste dans. I «Song For Cindy» har Santana henta produsenthjelp hos Narada Michael Walden. Trommeslager i Journey, men mest kjent som produsent – han hadde for eksempel ansvaret for lydsporet til «The Bodyguard».
Da er det kanskje bare å legge til at «Angel Choir/All Together» inkluderer Chick Corea på fender rhodes?
Her har du et klipp fra en konsert så seint som september i år. Cindy Blackman slår trommer - og hvem sa at trommesolo alltid må være kjedelig?
Good health and peace, man.
Del på Facebook | Del på Bluesky