Santanas stempel

Han kan faget sitt. Dermed også alle triksa. Fint låter det, uansett!


Går Carlos Santana noen gang ut på dato? Dumt spørsmål – omtrent som å spørre om Jarlsbergs gauda noen gang blir upopulær. Han har vært over oss, vil jeg si, i godt over 40 år. Og han kommer til å være over oss så lenge han har krefter til å holde i sin gitar.

Han har sin signaturtone, sitt helt egne Carlos Santana-sound. Man er aldri i tvil om hvem det er som spiller. Tidvis blir han for mjuk i kantene for mitt øre, litt «danskebåten», om du forstår - men dét handler om smak og behag. Denne gang leverer han et så godt som helinstrumentalt album, og det er dette formatet jeg liker ham best i. Carlos Santana trenger egentlig ikke drahjelp fra verken syngedamer eller -menn.

Jeg liker ham best når han harver løs, som i «Nomad». Men det nydeligste stykke musikk heter «Metatron» – som til gjengjeld er litt av en frekkis! Man tager innledninga til Elvis-sviska «Can’t Help Falling In Love With You», og legger til hele verset i Bob Dylans «Is Your Love In Vain» – ikke litt av låta, men hele jævla sangen! – og vips; man har «Metatron», komponert av Carlos Santana!

Men det låter fint, det skal han ha! Det låter faktisk helt fantastisk!

SANTANA
Shape Shifter
Starfaith


Del på Facebook | Del på Bluesky

Carlos Santana i kanonform!

(18.10.21) Kan det komme positive nyheter fra en mann som debuterte som album-artist for godt og vel 50 år siden? Carlos Santana – merk deg navnet!


Santana: Etter den søte kløe kommer den sure svie

(30.10.10) (Bergen/PULS): Gitarlegenden Santana har fremdeles et av verdens mest distinkte gitarsound, men konserten i Vestlandshallen flopper på låtvalg.


Santana: Shaman

(15.11.02) Er det lov å si at jeg aldri har likt Santana - selv om jeg faktisk er gammel nok til å ha vokst opp med hans aller første plate, way back in '69? For meg har det blitt i overkant latin-hei-og-hå, liksom. Jeg har i og for seg ikke noe imot bastskjørt - for all del, det kan være lekkert - men det har blitt for mye kastanjetter for meg. Men "Shaman" er et glitrende stykke musikalsk verk.


Carlos Santana: Divine Light

(29.08.01) Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Carlos Santana og John McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.