Monsteret Alice Cooper
(Oslo/PULS): Det var duket for en helaften med hard rock og heavy metall i Oslo Spektrum. Drøye 4000 besøkende hadde funnet veien til konserten med Ratt, Dio og Alice Cooper som ville ta for seg hele tre tiår med musikk, noe publikummet også bar preg på dette. Aldersforskjellen var sikkert godt over 30 år fra de yngste til eldste, men forhåpningene var nok sikkert de samme. De var kommet for å rocke!
Ratt, Dio, Alice Cooper / /
Først ut i maraton-kvelden var amerikanske Ratt. Men kan man kalle bandet Ratt lenger, all den stund kun gitarist Warren DeMartini og trommis Bobby Blotzer er igjen av originalbesetningen?
Vokalist Stephen Pearcy hadde for mange substanser innabords, og er blitt erstatta med Jizzy Pearl (ex-Love/Hate, ex-L.A. Guns). Ex Mötley Crüe-vokalist John Corabi har inntatt rytmegitar-rollen bak bandsjef Warren DeMartini.
Men det ble nå i det minste gjenhør med mange gamle godbiter fra de gamle skivene. Settet startet med "Shame Shame Shame" fra "Detonator", og etter 12 låter var det bare å konstatere at omtrent hele settet var fra de glade 80-årene.
Ratt var et av sjefspuddel-bandene ved siden av Poison, Mötley Crüe og Faster Pussycat på 80-tallet. Selv om det er lenge siden, virket Ratt ganske "freshe" i går, mye på grunn av ferske bandkamerater kanskje. Det ble til tider småmorsomt å høre de gamle låtene, men den store nostalgien uteble på grunn av at det hele virket mer som et oppegående Ratt-coverband en originalen selv.
Setliste: Shame Shame Shame / Lack Of Communication/Wanted Man / I'm Insane / Sweet Cheater / Back For More / Slip Of The Lip / Walkin' The Dog / Lovin' You Is A Dirty Job/Lay It Down / You're In Love / Round And Round
NORGESVENNEN DIO
Veteranen Ronnie James Dio er vel blitt omtrent som en Norgesvenn å regne, i og med at det var fjerde gang på fire år at Dio-sjefen besøkte hovedstaden. Morsomt var det også at bassisten Jimmy Bain endelig hadde fiksa arbeidstillatelse. Dermed fikk vi se han med Dio for første gang i Europa siden 1986.
Resten av bandet er kjent, med tidligere AC/DC-trommis Simon Wright, gitaristen fra 85-87 Craig Goldy og keyboardist Scott Warren.
Settet var mest satt sammen av gamle godbiter, med unntak av to låter fra fjorårets konseptalbum "Magica".
 RONNIE JAMES DIO: Som vanlig i slag i Oslo Spektrum. ( ) |
Og Ronnie James Dio var som vanlig i slag. I motsetning til Ian Gillan (Deep Purple) og Robert Plant (Led Zeppelin) har den gamle Elf-, Rainbow- og Black Sabbath-vokalisten beholdt stemmebåndene godt. Han fikser alle de gamle låtene like bra som for 20 år siden, og det er imponerende når man tenker på hvor mange turnéer denne mannen har gjennomført.
Settet åpna med Dream Evil-klassikeren "Sunset Superman", som gikk over i "Invisible". Så kom første unødvendige nummer denne kvelden,- en trommesolo. Greit nok, Simon Wright er en strålende heavy-trommis, men etter to låter var det vel tidlig, spør dere meg.
Fadesen var glemt da sviskene kom rullende utover i settet. Verken "Stand Up And Shout", "Don't Talk To Strangers" eller "Holy Diver" ble forbigått, og publikum var storfornøyde.
Mot slutten var det tid for de virkelig gamle klassikerne. På rekke og rad fikk vi "Heaven And Hell", "Man On The Silver Mountain", og "Long Live Rock'n Roll". På settets siste låt, "Neon Knights" fikk bandet besøk av den svenske Motörhead-trommisen Mikkey Dee som ikke akkurat spilte ferietrommer for å si det sånn... Moro var det ihvertfall.
Setliste: Sunset Superman / Invisible/ Drum Solo / Stand Up And Shout / Don't Talk To Strangers / Lord Of The Last Day / Fever Dreams / Guitar Solo / Holy Diver / Heaven And Hell / Man On The Silver Mountain / Long Live Rock'n Roll / Neon Knights.
SKUDDSIKKERT SHOW
Det er hele 10 år siden sjokkrockeren Alice Cooper besøkte Norge sist. Siden den gang har han bare gitt ut to studioalbum, men har likevel turnert heftig i andre deler av verden. Skulle man se ham og det beryktede showet hans, måtte man altså reise utenlands.
Det var derfor et hjertelig gjensyn med en aldrende, men absolutt sprek Alice Cooper i Spektrum i går.
I fjor sommer ble kom albumet "Brutal Planet", hans første studioalbum på hele seks år. Like etterpå startet han turnéen sin på Swedish Rockfestival, før han fortsatte turnéen rundt i Europa og USA. Alice har altså vært gjennom showet en del ganger før vi her hjemme fikk muligheten til å se det. Og det ga oss tilskuere et skuddsikkert show uten sprekker eller hull.
BRUTAL OSLO
Ganske nøyaktig kvart over ti og helt etter planen, blir lysene i Spektrum atter slukket, og publikum hyler i spenning. To svartkledde bødler med masker triller frem et slags bur, og plasserer det på scenekanten. Da de åpner dørene, får vi se en mann, eller rettere sagt en halv mann bestående av hode, bryst og armer, såvidt i live. Han kan fortelle at vi nå har kommet til Brutal Planet, der den onde Alice Cooper hersker. Han sier at vi burde komme oss vekk før det er for sent, og at Alice Cooper vil ta livet av ham om han fant ut at denne halve mannen advarte oss.
 ( ) |
Mer rekker han ikke å si. Bandet begynner å spille Brutal Planet, og i det samme dukker Alice opp i fullt samurai-utstyr. Han har på seg en lang, rød skinnfrakk, håret er knytt i en flette med røde spisepinner i, og på ryggen henger et langt samurai-sverd. Det hele er riktig så kledelig.
Brutal Planet går rett over i Gimme. Alice går rundt i sin sedvanlige stil og veiver om seg med pisken sin, før han kaster den ut til publikum. Publikum svarer, og kjemper med nebb og klør om å bli den lykkelige eier av dette Cooper-klenodiet. Alice selv koser seg nok over responsen, selv om ansiktet hans er ganske så uanfektet - slik karakteren hans er skapt for å være.
INGEN GENTLEMAN
Go To Hell kommer først av de gamle låtene. De av dere som har vært på konsert med Cooper tidligere, eller sett ett av showene hans på video, har sikkert sett at det ofte kommer en skinnkledd dame med pisk inn på scenen under denne sangen. I går var intet unntak.
Under hele låta står damen på et stillas bak på scenen og veiver om seg med pisken. Men så blir Alice lei maset, og går opp til henne. Han tar pisken fra henne, og sparker henne ned derfra. Og publikum jubler! For det er det man forventer at Alice Cooperskal gjøre. Cooper lar seg ikke pille på nesen, selv om nesen er stor og kanskje i noens øyne innbyr til det.
LITT ALVOR, MEST LEK
Pick Up The Bones, som også hentes fra "Brutal Planet", tar for seg de mange krigene rundt om i verden. For selv om Alice Cooper har skapt mangt et skrekkscenarier på platene sine tidligere, er "Brutal Planet" basert på virkelighetens skrekkscenario. I denne låta synger Alice at han går rundt og samler deler av familien sin.
Heldigvis er det mer lek og moro enn alvor på en Alice Cooper-konsert. For selv om enkelte sanger har en alvorlig undertone, er det fortsatt underholdning og humor som står i første rekke.
ALICE EST MORT - VIVA LA ALICE
Som seg hør og bør i et Alice Cooper-show, må Alice bote med livet. Dette har vært en selvfølge gjennom hele karrieren, selv om metodene har variert mellom henging, elektrisk stol og giljotin.
Etter Ballad of Dwight Fry, der Alice blir satt i tvangstrøye (som han senere rømmer fra), blir han satt i giljotinen. Og hodet faller til jorden. En av bødlene tar det blodige hodet opp og viser det til det begeistrede publikumet. Han sørger også for at publikum får sin del av blodet over seg, så det ikke skal være noen tvil om hva folket har vært med på når de forlater konserten. Etter halshuggingen følger et liten potpourri av I Love The Dead, Devils Food og Black Widow.
Etter en liten trommesolo, kommer den onde sykesøsteren som setter Alice i tvangstrøye frem på scenen. Hun henter det avkappede hodet fra en påle ved giljotinen, og setter det i et glassbur der Alice allerede har satt inn noen løse armer og bein. Røyk begynner plutselig å fylle glassburet og ut spretter en lys, levende Alice - like blid!
For det er bare på lat alt sammen, akkurat som på film. Selv om blodet ikke er ketchup, men jordbærsirup.
30 ÅRS ROCKHISTORIE
En del av publikum er 15 år og har nettopp oppdaget Alice Cooper, mens andre er helt opp i 40-årene og har fulgt ham gjennom hele karrieren. Problemet med å ha holdt på i over 30 år, er at det da også blir mange album å hente sanger fra. Og når showet holder på i vel en time og tre kvarter, så rekker man bare så mange låter. Når mannen også har nok hitlåter til å kunne holde en konsert på 5-6 timer, så sier det seg selv at man må velge bort noen.
 ( ) |
Nå skal det likevel sies at Cooper har gjort en bra jobb med å velge låter fra hele karrieren. Vi skulle kanskje ønske å få høre noe fra hans forrige studioalbum, "The Last Temptation", men det får vi altså ikke.
Den store overraskelsen denne kvelden er Hes Back fr "Constrictor" og "Friday The 13th, Part 6" som vel ikke har vært en del av showet siden albumet kom i '86. Kanskje var det Eminem som minnet Cooper på å børste støv fra den gamle hockeymaska?
TUPPEN OG LILLEMOR
Etter klassikerne Under My Wheels og Schools Out er det på tide med en liten pause, før bandet kommer tilbake. Alice iført en t skjorte med påskriften: BRITNEY WANTS ME på forsiden, og på baksiden står det: DEAD.
Så følger Billion Dollar Babies og en cover av The Whos My Generation der Alice presenterer bandet. Ryan Roxie og Eric Dover spilte hver sin gitar, Greg Smith spilte bass, Teddy Zigzag på keyboards, Eric Singer på trommer.
Det hele avsluttes med Departement Of Youth, og for å sette kronen på verket kommer Britney Spears på scenen. (Ikke den virkelige da, veitu.) Hun begynner å yppe med Alice, men ettersom Alice har noen flere år på baken og dessuten hele bandet i ryggen, forsvinner hun fort av scenen. Bare sekunder etter gjør Alice og bandet også dét, og aftenens metall maraton er over.
Men da var klokka snart tolv, og vi riktig så fornøyde og slitne alle sammen.
Setliste:
Brutal Planet / Gimme / Go To Hell / Blow Me A Kiss / I'm Eighteen / Pick Up The Bones / Feed My Frankenstein / Wicked Young Man / Dead Babies / Ballad Of Dwight Fry / I Love The Dead / Devils Food (short) / The Black Widow(short) / Drum Solo / No More Mr. Nice Guy / It's Hot Tonight / Caught In A Dream / It's The Little Things / Poison / Take It Like A Woman / Only Women Bleed / He's Back (The Man Behind The Mask) / Under My Wheels/School's Out
Ekstra: Billion Dollar Babies (short) / My Generation / Department Of Youth
Del på Facebook | Del på Bluesky
Rett og slett glimrende, Alice Cooper
(27.07.25) Sjokkrockens mester lykkes med det meste. Her er kort sagt alt akkurat som det skal være.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.