Alice Cooper: The Eyes Of Alice Cooper
Ex-sjokkrocker Alice Cooper blir man visst aldri kvitt - heldigvis! I en alder av 55 leverer han kanskje sitt beste album siden glansperioden på 70-tallet.
Alice Cooper har vært i stand til å lage gode enkeltlåter i løpet av de siste tjue åra, men et komplett og godt album begynner det å nærme seg uendelig lenge siden han har levert. Det er derfor både gledelig og overraskende at han nå disker opp med et skikkelig kvalitetsprodukt. Overraskende i den forstand at forventningene ikke var spesielt høye når man kunne lese at Alice Cooper nå skulle kaste seg på skitten-rock trenden. Resultatet kunne fort blitt stygt, men denne fyren slutter aldri å overraske.
"The Eyes Of Alice Cooper" beveger seg tilbake til "Killer"-perioden, med deilig halv-skitten rock, catchy melodier og mye gitarer. Cooper`n har på sine siste album prøvd seg fram på litt industriell rock, uten å lykkes spesielt godt med det, men på denne skiva har han, som vi har skrevet tidligere her på PULS, flørtet med og blitt inspirert av garagerockbølgen som Strokes og White Stripes har vært hovedeksponenten for. Ikke det at "The Eyes of Alice Cooper" sånn umiddelbart kan puttes i samme bås som de nevnte ungsauene, men her er gitar-øset betydelig mer tilstede enn hva tilfellet har vært på de noe overproduserte greiene han har levert de siste tiårene.
Her er det straight forward rock`n roll som gjelder fra start til mål, bortsett fra den uunngåelige lighterballaden, som denne gangen heter "Be With You Awhile". Cooper har skrevet dusinvis av vakre ballder, men denne holder ikke helt mål.
Da anbefales heller solide rockere som åpningslåta "What Do You Want From Me?", den ultra-cathy midtempo låta "Novocaine", og høyoktavrockeren "I`m So Angry"; men nivået på de andre låtene er også av solid kvalitet.
En liten trip down memory lane får vi jaggu også, med låta "This House Is Haunted", som like gjerne kunne befunnet seg på "Welcome To My Nightmare"-skiva.
Tidlig neste år skal han igjen ut på veien med sitt noe utdaterte, men fremdeles fascinerende sceneshow. Med en blanding av det beste 70-talls materiale, de gode enkeltlåtene fra 80 og 90-tallet, kombinert med snacks fra dette albumet, vil nok kunne bli en bra greie! Vi krysser fingra for et Oslo-besøk.
Del på Facebook | Del på Bluesky