Alice Cooper: The Eyes Of Alice Cooper

Ex-sjokkrocker Alice Cooper blir man visst aldri kvitt - heldigvis! I en alder av 55 leverer han kanskje sitt beste album siden glansperioden på 70-tallet.


Alice Cooper har vært i stand til å lage gode enkeltlåter i løpet av de siste tjue åra, men et komplett og godt album begynner det å nærme seg uendelig lenge siden han har levert. Det er derfor både gledelig og overraskende at han nå disker opp med et skikkelig kvalitetsprodukt. Overraskende i den forstand at forventningene ikke var spesielt høye når man kunne lese at Alice Cooper nå skulle kaste seg på skitten-rock trenden. Resultatet kunne fort blitt stygt, men denne fyren slutter aldri å overraske.

"The Eyes Of Alice Cooper" beveger seg tilbake til "Killer"-perioden, med deilig halv-skitten rock, catchy melodier og mye gitarer. Cooper`n har på sine siste album prøvd seg fram på litt industriell rock, uten å lykkes spesielt godt med det, men på denne skiva har han, som vi har skrevet tidligere her på PULS, flørtet med og blitt inspirert av garagerockbølgen som Strokes og White Stripes har vært hovedeksponenten for. Ikke det at "The Eyes of Alice Cooper" sånn umiddelbart kan puttes i samme bås som de nevnte ungsauene, men her er gitar-øset betydelig mer tilstede enn hva tilfellet har vært på de noe overproduserte greiene han har levert de siste tiårene.

Her er det straight forward rock`n roll som gjelder fra start til mål, bortsett fra den uunngåelige lighterballaden, som denne gangen heter "Be With You Awhile". Cooper har skrevet dusinvis av vakre ballder, men denne holder ikke helt mål.

Da anbefales heller solide rockere som åpningslåta "What Do You Want From Me?", den ultra-cathy midtempo låta "Novocaine", og høyoktavrockeren "I`m So Angry"; men nivået på de andre låtene er også av solid kvalitet.

En liten trip down memory lane får vi jaggu også, med låta "This House Is Haunted", som like gjerne kunne befunnet seg på "Welcome To My Nightmare"-skiva.

Tidlig neste år skal han igjen ut på veien med sitt noe utdaterte, men fremdeles fascinerende sceneshow. Med en blanding av det beste 70-talls materiale, de gode enkeltlåtene fra 80 og 90-tallet, kombinert med snacks fra dette albumet, vil nok kunne bli en bra greie! Vi krysser fingra for et Oslo-besøk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rett og slett glimrende, Alice Cooper

(27.07.25) Sjokkrockens mester lykkes med det meste. Her er kort sagt alt akkurat som det skal være.


Matt Johnson - funkhelt på egne bein, nå

(07.07.25) Etter over 20 år bak tangentene i Jamiroquai, trer Matt Johnson nå frem i egen funk-glans med sitt andrealbum "Warrior Princess" – en plate som høres ut som om 70-tallet, romfart og klimakamp har gått sammen i en varm gruppeklem.


Yes, yes - you are Alice

(29.08.23) Det nærmeste jeg har kommet å se Alice Cooper live var da han hadde release for "Trash" på gode, gamle Marquee i London i 1989. Køen var eviglang og i den grad jeg hadde kommet frem til døra hadde jeg neppe sluppet inn uansett (jeg var 16), men det var moro å stå der blant alle søppelsekkene og rockerne.


Ikke overraskende: Alice Cooper serverer old school rock

(03.03.21) Alice Cooper gir seg aldri, og er aktuell med sitt 21. stand-alone album. Shock-artisten har virkelig funnet tilbake til røttene sine, og denne gangen har Alice Cooper spilt inn albumet sammen med de originale bandmedlemmene. Bandet ønsker å fortelle oss historier fra byen de identifiserer seg med, mørke Detroit.


Alice Cooper: Welcome 2 My Nightmare

(12.12.11) Den 63 år gamle Vincent Damon Furnier, bedre kjent som shock-rockeren Alice Cooper, er tilbake i rampelyset med sitt 26 (!) album. Denne gangen med oppfølgeren til det legendariske Welcome To My Nightmare.


Bildespesial: Alice Cooper og Iron Maiden

(07.07.11) Gårsdagens konsert på Telenor Arena var en fest for alle tilhengere av gammel heavyrock. Her er bildene. Alle foto: Terje Dokken


Iron Maiden er fremdeles metallkonger

(07.07.11) Iron Maiden gjestet Telenor Arena, og gjorde med dette sin største stadionturné i Norge noensinne. Med selveste Alice Cooper som gjesteartist, var det duket for en kveld hvor de gamle viser at de fortsatt er eldst.


Turbo-Alice på skolefest i Spektrum

(21.06.04) (Oslo/PULS): Alice Cooper anno 2004 er ikke noe skralt syn på scenen. Selv om alderen (56) tynger noe, er det fortsatt mye energi i kroppen til Vincent Furnier. Fredag kveld leverte han et show som ikke var i nærheten av å sjokkere på samme måte som han gjorde på 70-tallet, men det var det vel heller ingen som hadde forventet.


Alice Cooper går garasjerock

(11.08.03) Den aldrende sjokkrockeren (vel, det er forsåvidt noen tiår siden mannen sjokkerte) Alice Cooper, slipper et nytt studioalbum den 22. september. Nå er han inspirert av de mange garagerock-aktene som har tatt verden med storm de siste årene.


Monsteret Alice Cooper

(30.04.01) (Oslo/PULS): Det var duket for en helaften med hard rock og heavy metall i Oslo Spektrum. Drøye 4000 besøkende hadde funnet veien til konserten med Ratt, Dio og Alice Cooper som ville ta for seg hele tre tiår med musikk, noe publikummet også bar preg på dette. Aldersforskjellen var sikkert godt over 30 år fra de yngste til eldste, men forhåpningene var nok sikkert de samme. De var kommet for å rocke!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.