Ikke overraskende: Alice Cooper serverer old school rock

Alice Cooper gir seg aldri, og er aktuell med sitt 21. stand-alone album. Shock-artisten har virkelig funnet tilbake til røttene sine, og denne gangen har Alice Cooper spilt inn albumet sammen med de originale bandmedlemmene. Bandet ønsker å fortelle oss historier fra byen de identifiserer seg med, mørke Detroit.


Musikken er fet, rocka og old-school. Den byr på overraskelsen «Our Love Will Change The World», et tydelig forsøk på å skrive en Beatles-inspirert låt. Alice Cooper har aldri lagt skjul på at tidlige rockeband som The Beatles og The Rolling Stones har inspirert ham til å drive med rock, så det er ikke dette som overrasker, heller at det ikke er helt hans stil. Isolert sett er låten bra, men det er mer en LA-sang enn en Detroit-sang, spør du meg.

Albumet inneholder også mye blues, og jeg ser for meg at bandet står på scenen på en kjellerpub midt på natten mens ølet flyter og publikum rølper. Blues er flott det, men her er det litt store mengder. «Shut Up And Rock» er lettere å digge, med en tekst med snert og som er, slik tittelen insinuerer, mer rocka. Da jeg hørte «Go Man Go» tenkte jeg faktisk på norske Backstreet Girls. Det trenger på ingen måte å være negativt det, og den er slående lik en av deres hits.

«Social Debris» er en av albumets singler, og har også en medfølgende musikkvideo. Det betyr ofte at dette er den sangen som anses å være albumets største hit. Den er blant de sterkeste, men «Rock And Roll», «Go Man Go» og til og med «Our Love Will Change The World» gjør større inntrykk.

Mens jeg sitter og gynger til seig blues-rock, skifter albumet retning igjen med «Hanging On By A Thread – Don’t Give Up». Dette er en sang om Covid-19, og budskapet er tydelig. Likevel er den så depressiv at det føles som om Alice Cooper her er ute i ironisk ærend. I mine ører bommer han stygt.

Det som gjør albumet bra i et slikt virvar av sjangre, er først og fremst den rå og ikoniske vokalen. «Detroit Stories» er et sterkt album med mye variasjon, men det passer best for de som anser 70-tallet som det beste tiåret for musikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rett og slett glimrende, Alice Cooper

(27.07.25) Sjokkrockens mester lykkes med det meste. Her er kort sagt alt akkurat som det skal være.


Matt Johnson - funkhelt på egne bein, nå

(07.07.25) Etter over 20 år bak tangentene i Jamiroquai, trer Matt Johnson nå frem i egen funk-glans med sitt andrealbum "Warrior Princess" – en plate som høres ut som om 70-tallet, romfart og klimakamp har gått sammen i en varm gruppeklem.


Yes, yes - you are Alice

(29.08.23) Det nærmeste jeg har kommet å se Alice Cooper live var da han hadde release for "Trash" på gode, gamle Marquee i London i 1989. Køen var eviglang og i den grad jeg hadde kommet frem til døra hadde jeg neppe sluppet inn uansett (jeg var 16), men det var moro å stå der blant alle søppelsekkene og rockerne.


Alice Cooper: Welcome 2 My Nightmare

(12.12.11) Den 63 år gamle Vincent Damon Furnier, bedre kjent som shock-rockeren Alice Cooper, er tilbake i rampelyset med sitt 26 (!) album. Denne gangen med oppfølgeren til det legendariske Welcome To My Nightmare.


Bildespesial: Alice Cooper og Iron Maiden

(07.07.11) Gårsdagens konsert på Telenor Arena var en fest for alle tilhengere av gammel heavyrock. Her er bildene. Alle foto: Terje Dokken


Iron Maiden er fremdeles metallkonger

(07.07.11) Iron Maiden gjestet Telenor Arena, og gjorde med dette sin største stadionturné i Norge noensinne. Med selveste Alice Cooper som gjesteartist, var det duket for en kveld hvor de gamle viser at de fortsatt er eldst.


Turbo-Alice på skolefest i Spektrum

(21.06.04) (Oslo/PULS): Alice Cooper anno 2004 er ikke noe skralt syn på scenen. Selv om alderen (56) tynger noe, er det fortsatt mye energi i kroppen til Vincent Furnier. Fredag kveld leverte han et show som ikke var i nærheten av å sjokkere på samme måte som han gjorde på 70-tallet, men det var det vel heller ingen som hadde forventet.


Alice Cooper: The Eyes Of Alice Cooper

(16.12.03) Ex-sjokkrocker Alice Cooper blir man visst aldri kvitt - heldigvis! I en alder av 55 leverer han kanskje sitt beste album siden glansperioden på 70-tallet.


Alice Cooper går garasjerock

(11.08.03) Den aldrende sjokkrockeren (vel, det er forsåvidt noen tiår siden mannen sjokkerte) Alice Cooper, slipper et nytt studioalbum den 22. september. Nå er han inspirert av de mange garagerock-aktene som har tatt verden med storm de siste årene.


Monsteret Alice Cooper

(30.04.01) (Oslo/PULS): Det var duket for en helaften med hard rock og heavy metall i Oslo Spektrum. Drøye 4000 besøkende hadde funnet veien til konserten med Ratt, Dio og Alice Cooper som ville ta for seg hele tre tiår med musikk, noe publikummet også bar preg på dette. Aldersforskjellen var sikkert godt over 30 år fra de yngste til eldste, men forhåpningene var nok sikkert de samme. De var kommet for å rocke!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.