Yes, yes - you are Alice
Det nærmeste jeg har kommet å se Alice Cooper live var da han hadde release for "Trash" på gode, gamle Marquee i London i 1989. Køen var eviglang og i den grad jeg hadde kommet frem til døra hadde jeg neppe sluppet inn uansett (jeg var 16), men det var moro å stå der blant alle søppelsekkene og rockerne.
"The Godfather of Shock Rock" har rukket å bli 75, ga ut sin første skive i 1969 og har vært aktiv siden. Jeg har forlengst sluttet å la meg overraske over at de gamle gutta fortsatt er eldst og best, dro i gang Marshall'en og har danset meg gjennom helgen med Alice på øret.
Og med sin tjueniende skive imponerer gudfaren stadig. Dette er solid. En hyllest til livet på veien, en hyllest til alle de menn og kvinner som sørger for at det blir konserter og mat på veien, og det er rein Alice Cooper.
Another day, another night
Another month, another year
You know that rock will never die
As long as we don't disappear
Du veit i grunnen hva du får med Alice. Bunnsolid fra topp til tå. Med en solid dose sjølironi og mye sannhet i tekstene er dette absolutt ei skive jeg kommer til å høre mer på. Til husmaling er den kanskje litt farlig fordi rockefoten, den må bare flytte litt på seg (anbefales ikke i toppen av en firemeters stige) og det er fryktelig fristende å gaule med (jeg tror jeg har greid å ikke skremme vettet av naboene).
Ryktene fra over vannet er at årets "Freaks on Parade" tour (Alice, Rob Zombie, Ministry og Filter) er knallbra og jeg skulle veldig gjerne vært der (særlig siden Ministry spiller "Revenge" live for første gang siden 1984), men dengang ei.
Som Alice sjøl sa om "Road". "When you have a band this good, I believe in showing it off, and this is my way of doing so." Og det hører man. Dette er så klassisk som det får blitt. Klassisk, men modernisert. Skiva er full av kjærlighet (men ikke la deg lure av titler som "Baby Please Don't Go" for den er aldeles ingen sippete power ballad).
The highway's my heart
And this truck is my home
I'm a road rat, baby, I'm a rock 'n' rollin' stone
Levende legende, helt klart. Sju tiår med sjokkrock (jeg er i grunnen enig med Espen som skrev i 2003 "vel, det er forsåvidt noen tiår siden mannen sjokkerte", men det spiller ingen rolle.
Yes, yes - you are Alice.
Del på Facebook | Del på Bluesky