Yes, yes - you are Alice

Det nærmeste jeg har kommet å se Alice Cooper live var da han hadde release for "Trash" på gode, gamle Marquee i London i 1989. Køen var eviglang og i den grad jeg hadde kommet frem til døra hadde jeg neppe sluppet inn uansett (jeg var 16), men det var moro å stå der blant alle søppelsekkene og rockerne.


"The Godfather of Shock Rock" har rukket å bli 75, ga ut sin første skive i 1969 og har vært aktiv siden. Jeg har forlengst sluttet å la meg overraske over at de gamle gutta fortsatt er eldst og best, dro i gang Marshall'en og har danset meg gjennom helgen med Alice på øret.

Og med sin tjueniende skive imponerer gudfaren stadig. Dette er solid. En hyllest til livet på veien, en hyllest til alle de menn og kvinner som sørger for at det blir konserter og mat på veien, og det er rein Alice Cooper.

Another day, another night
Another month, another year
You know that rock will never die
As long as we don't disappear

Du veit i grunnen hva du får med Alice. Bunnsolid fra topp til tå. Med en solid dose sjølironi og mye sannhet i tekstene er dette absolutt ei skive jeg kommer til å høre mer på. Til husmaling er den kanskje litt farlig fordi rockefoten, den må bare flytte litt på seg (anbefales ikke i toppen av en firemeters stige) og det er fryktelig fristende å gaule med (jeg tror jeg har greid å ikke skremme vettet av naboene).

Ryktene fra over vannet er at årets "Freaks on Parade" tour (Alice, Rob Zombie, Ministry og Filter) er knallbra og jeg skulle veldig gjerne vært der (særlig siden Ministry spiller "Revenge" live for første gang siden 1984), men dengang ei.

Som Alice sjøl sa om "Road". "When you have a band this good, I believe in showing it off, and this is my way of doing so." Og det hører man. Dette er så klassisk som det får blitt. Klassisk, men modernisert. Skiva er full av kjærlighet (men ikke la deg lure av titler som "Baby Please Don't Go" for den er aldeles ingen sippete power ballad).

The highway's my heart
And this truck is my home
I'm a road rat, baby, I'm a rock 'n' rollin' stone

Levende legende, helt klart. Sju tiår med sjokkrock (jeg er i grunnen enig med Espen som skrev i 2003 "vel, det er forsåvidt noen tiår siden mannen sjokkerte", men det spiller ingen rolle.

Yes, yes - you are Alice.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rett og slett glimrende, Alice Cooper

(27.07.25) Sjokkrockens mester lykkes med det meste. Her er kort sagt alt akkurat som det skal være.


Matt Johnson - funkhelt på egne bein, nå

(07.07.25) Etter over 20 år bak tangentene i Jamiroquai, trer Matt Johnson nå frem i egen funk-glans med sitt andrealbum "Warrior Princess" – en plate som høres ut som om 70-tallet, romfart og klimakamp har gått sammen i en varm gruppeklem.


Ikke overraskende: Alice Cooper serverer old school rock

(03.03.21) Alice Cooper gir seg aldri, og er aktuell med sitt 21. stand-alone album. Shock-artisten har virkelig funnet tilbake til røttene sine, og denne gangen har Alice Cooper spilt inn albumet sammen med de originale bandmedlemmene. Bandet ønsker å fortelle oss historier fra byen de identifiserer seg med, mørke Detroit.


Alice Cooper: Welcome 2 My Nightmare

(12.12.11) Den 63 år gamle Vincent Damon Furnier, bedre kjent som shock-rockeren Alice Cooper, er tilbake i rampelyset med sitt 26 (!) album. Denne gangen med oppfølgeren til det legendariske Welcome To My Nightmare.


Bildespesial: Alice Cooper og Iron Maiden

(07.07.11) Gårsdagens konsert på Telenor Arena var en fest for alle tilhengere av gammel heavyrock. Her er bildene. Alle foto: Terje Dokken


Iron Maiden er fremdeles metallkonger

(07.07.11) Iron Maiden gjestet Telenor Arena, og gjorde med dette sin største stadionturné i Norge noensinne. Med selveste Alice Cooper som gjesteartist, var det duket for en kveld hvor de gamle viser at de fortsatt er eldst.


Turbo-Alice på skolefest i Spektrum

(21.06.04) (Oslo/PULS): Alice Cooper anno 2004 er ikke noe skralt syn på scenen. Selv om alderen (56) tynger noe, er det fortsatt mye energi i kroppen til Vincent Furnier. Fredag kveld leverte han et show som ikke var i nærheten av å sjokkere på samme måte som han gjorde på 70-tallet, men det var det vel heller ingen som hadde forventet.


Alice Cooper: The Eyes Of Alice Cooper

(16.12.03) Ex-sjokkrocker Alice Cooper blir man visst aldri kvitt - heldigvis! I en alder av 55 leverer han kanskje sitt beste album siden glansperioden på 70-tallet.


Alice Cooper går garasjerock

(11.08.03) Den aldrende sjokkrockeren (vel, det er forsåvidt noen tiår siden mannen sjokkerte) Alice Cooper, slipper et nytt studioalbum den 22. september. Nå er han inspirert av de mange garagerock-aktene som har tatt verden med storm de siste årene.


Monsteret Alice Cooper

(30.04.01) (Oslo/PULS): Det var duket for en helaften med hard rock og heavy metall i Oslo Spektrum. Drøye 4000 besøkende hadde funnet veien til konserten med Ratt, Dio og Alice Cooper som ville ta for seg hele tre tiår med musikk, noe publikummet også bar preg på dette. Aldersforskjellen var sikkert godt over 30 år fra de yngste til eldste, men forhåpningene var nok sikkert de samme. De var kommet for å rocke!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.