Rett og slett glimrende, Alice Cooper
Sjokkrockens mester lykkes med det meste. Her er kort sagt alt akkurat som det skal være.
En ny utgivelse fra The Alice Cooper Band er det mange som har drømt om, etter at Michael Bruce (gitar), Dennis Dunaway (bass) og Neal Smith (trommer) stilte opp på to av låtene på «Detroit Stories» (2021). Nesten 52 år etter forrige utgivelse har fansen endelig fått ønsket oppfylt.
Med ukens triste nyheter i minne, må det bare sies: Alice og Ozzy. The Prince of Darkness og The Godfather of Shock Rock. To artister født i 1948 på hver sin side av dammen. Fristelsen til å sammenligne disse to er stor, siden begge har hatt umåtelig stor betydning for utviklingen av heavy metal, hardrock og alle andre genre som har falt ut av de to. Alice Cooper skivedebuterte i 1969, mens Black Sabbath ventet til 1970.
Dog slutter sammenligningen der. Alice Cooper ble edru og nykter i 1983 og har vært det siden, og neste år feirer han og Sheryl gullbryllupsdag. Selv om Alice Cooper Band og Black Sabbath begynte å spille omtrent samtidig, har det musikalske uttrykket alltid vært veldig forskjellig i de to kontinentene.
Produsent Bob Ezrin (kjærlig omtalt som det femte bandmedlemmet) er med, og de fant endog noen gamle riff av avdøde gitarist Glen Buxton til «What Happened to You».
«Black Mamba» åpner med karakteristisk spoken word og listen er satt for skiva. Den er så seig, så klassisk, og akkurat så bra som man håpet. «Kill the Flies» har blitt mitt mantra nå, for bor man på landet er man vant med at de er overalt.
«Flies // These damn flies // I hate these flies // I'm gonna kill the flies
All these flies, I hate these flies»
Tekstene er som forventet helt fantastiske. Bandet låter ikke som om de har hatt en pause på noenogfemti år. Her finnes ingen kjedelige låter, hele skiva er godt variert og det er overhodet ingen vits i å prøve å bestemme genre. Her finnes elementer fra blues, garage, swamp, pønk, sekstitallet og søttitallet og åttitallet og ... ja. Like enkel å bestemme som tidligere utgivelser.
Skivecoveret lover horrorhumor i velkjent Alice-stil. Om man går skuffet fra første gjennomlytting tør jeg påstå det er dine forventninger det er noe feil med, for dette er helt som det skal være. Om «Road» (2023) skrev jeg «Du veit i grunnen hva du får med Alice. Bunnsolid fra topp til tå.» - og det samme kan sies om «The Revenge of Alice Cooper».
Favorittlåta? Jeg heller mot «What Happened to You» som høres ut som den kommer fra ei røykfylt bule i New Orleans med en Jerry Lee Lewis-type som hamrer løs på tangentene. Dog endres preferansen med vær, vind, temperatur og ikke minst forekomsten av (bitende) fluer.
Sistelåta «See You on the Other Side» er en hyllest til de vi har mistet på veien. At skiva sleppes tre dager etter at Ozzy døde gjør det litt ekstra spesielt.
En interessant Q&A begynner på ca 58:47. Tim Rice (kjent fra bl.a. "Jesus Christ Superstar", "Chess" og "Evita") er konferansier, og var overlykkelig over at han endelig fikk signert skiva han kjøpte i 1973.
Ryktene går om en oppfølger. Jeg gleder meg allerede. Dette er den trettiende studioskiva til Alice Cooper, og det er ingenting som tilsier at han skal gi seg. I mellomtiden brøler jeg til forhatte fluer og koser meg med atter en spennende, dansbar og tøff skive fra sjokkrockens mester.
Låtliste: Black Mamba // Wild Ones // Up All Night // Kill the Flies // One Night Stand // Blood on the Sun // Crap that Gets in the Way of Your Dreams // Famous Face // Money Screams // What A Syd // Inter Galactic Vagabond Blues // What Happened to You // I Ain't Done Wrong // See You on the Other Side
Del på Facebook | Del på Bluesky