Rett og slett glimrende, Alice Cooper

Sjokkrockens mester lykkes med det meste. Her er kort sagt alt akkurat som det skal være.


En ny utgivelse fra The Alice Cooper Band er det mange som har drømt om, etter at Michael Bruce (gitar), Dennis Dunaway (bass) og Neal Smith (trommer) stilte opp på to av låtene på «Detroit Stories» (2021). Nesten 52 år etter forrige utgivelse har fansen endelig fått ønsket oppfylt.

Med ukens triste nyheter i minne, må det bare sies: Alice og Ozzy. The Prince of Darkness og The Godfather of Shock Rock. To artister født i 1948 på hver sin side av dammen. Fristelsen til å sammenligne disse to er stor, siden begge har hatt umåtelig stor betydning for utviklingen av heavy metal, hardrock og alle andre genre som har falt ut av de to. Alice Cooper skivedebuterte i 1969, mens Black Sabbath ventet til 1970.

Dog slutter sammenligningen der. Alice Cooper ble edru og nykter i 1983 og har vært det siden, og neste år feirer han og Sheryl gullbryllupsdag. Selv om Alice Cooper Band og Black Sabbath begynte å spille omtrent samtidig, har det musikalske uttrykket alltid vært veldig forskjellig i de to kontinentene.

Produsent Bob Ezrin (kjærlig omtalt som det femte bandmedlemmet) er med, og de fant endog noen gamle riff av avdøde gitarist Glen Buxton til «What Happened to You».

«Black Mamba» åpner med karakteristisk spoken word og listen er satt for skiva. Den er så seig, så klassisk, og akkurat så bra som man håpet. «Kill the Flies» har blitt mitt mantra nå, for bor man på landet er man vant med at de er overalt.

«Flies // These damn flies // I hate these flies // I'm gonna kill the flies
All these flies, I hate these flies»

Tekstene er som forventet helt fantastiske. Bandet låter ikke som om de har hatt en pause på noenogfemti år. Her finnes ingen kjedelige låter, hele skiva er godt variert og det er overhodet ingen vits i å prøve å bestemme genre. Her finnes elementer fra blues, garage, swamp, pønk, sekstitallet og søttitallet og åttitallet og ... ja. Like enkel å bestemme som tidligere utgivelser.

Skivecoveret lover horrorhumor i velkjent Alice-stil. Om man går skuffet fra første gjennomlytting tør jeg påstå det er dine forventninger det er noe feil med, for dette er helt som det skal være. Om «Road» (2023) skrev jeg «Du veit i grunnen hva du får med Alice. Bunnsolid fra topp til tå.» - og det samme kan sies om «The Revenge of Alice Cooper».

Favorittlåta? Jeg heller mot «What Happened to You» som høres ut som den kommer fra ei røykfylt bule i New Orleans med en Jerry Lee Lewis-type som hamrer løs på tangentene. Dog endres preferansen med vær, vind, temperatur og ikke minst forekomsten av (bitende) fluer.

Sistelåta «See You on the Other Side» er en hyllest til de vi har mistet på veien. At skiva sleppes tre dager etter at Ozzy døde gjør det litt ekstra spesielt.

En interessant Q&A begynner på ca 58:47. Tim Rice (kjent fra bl.a. "Jesus Christ Superstar", "Chess" og "Evita") er konferansier, og var overlykkelig over at han endelig fikk signert skiva han kjøpte i 1973.

Ryktene går om en oppfølger. Jeg gleder meg allerede. Dette er den trettiende studioskiva til Alice Cooper, og det er ingenting som tilsier at han skal gi seg. I mellomtiden brøler jeg til forhatte fluer og koser meg med atter en spennende, dansbar og tøff skive fra sjokkrockens mester.

Låtliste: Black Mamba // Wild Ones // Up All Night // Kill the Flies // One Night Stand // Blood on the Sun // Crap that Gets in the Way of Your Dreams // Famous Face // Money Screams // What A Syd // Inter Galactic Vagabond Blues // What Happened to You // I Ain't Done Wrong // See You on the Other Side


Del på Facebook | Del på Bluesky

Matt Johnson - funkhelt på egne bein, nå

(07.07.25) Etter over 20 år bak tangentene i Jamiroquai, trer Matt Johnson nå frem i egen funk-glans med sitt andrealbum "Warrior Princess" – en plate som høres ut som om 70-tallet, romfart og klimakamp har gått sammen i en varm gruppeklem.


Yes, yes - you are Alice

(29.08.23) Det nærmeste jeg har kommet å se Alice Cooper live var da han hadde release for "Trash" på gode, gamle Marquee i London i 1989. Køen var eviglang og i den grad jeg hadde kommet frem til døra hadde jeg neppe sluppet inn uansett (jeg var 16), men det var moro å stå der blant alle søppelsekkene og rockerne.


Ikke overraskende: Alice Cooper serverer old school rock

(03.03.21) Alice Cooper gir seg aldri, og er aktuell med sitt 21. stand-alone album. Shock-artisten har virkelig funnet tilbake til røttene sine, og denne gangen har Alice Cooper spilt inn albumet sammen med de originale bandmedlemmene. Bandet ønsker å fortelle oss historier fra byen de identifiserer seg med, mørke Detroit.


Alice Cooper: Welcome 2 My Nightmare

(12.12.11) Den 63 år gamle Vincent Damon Furnier, bedre kjent som shock-rockeren Alice Cooper, er tilbake i rampelyset med sitt 26 (!) album. Denne gangen med oppfølgeren til det legendariske Welcome To My Nightmare.


Bildespesial: Alice Cooper og Iron Maiden

(07.07.11) Gårsdagens konsert på Telenor Arena var en fest for alle tilhengere av gammel heavyrock. Her er bildene. Alle foto: Terje Dokken


Iron Maiden er fremdeles metallkonger

(07.07.11) Iron Maiden gjestet Telenor Arena, og gjorde med dette sin største stadionturné i Norge noensinne. Med selveste Alice Cooper som gjesteartist, var det duket for en kveld hvor de gamle viser at de fortsatt er eldst.


Turbo-Alice på skolefest i Spektrum

(21.06.04) (Oslo/PULS): Alice Cooper anno 2004 er ikke noe skralt syn på scenen. Selv om alderen (56) tynger noe, er det fortsatt mye energi i kroppen til Vincent Furnier. Fredag kveld leverte han et show som ikke var i nærheten av å sjokkere på samme måte som han gjorde på 70-tallet, men det var det vel heller ingen som hadde forventet.


Alice Cooper: The Eyes Of Alice Cooper

(16.12.03) Ex-sjokkrocker Alice Cooper blir man visst aldri kvitt - heldigvis! I en alder av 55 leverer han kanskje sitt beste album siden glansperioden på 70-tallet.


Alice Cooper går garasjerock

(11.08.03) Den aldrende sjokkrockeren (vel, det er forsåvidt noen tiår siden mannen sjokkerte) Alice Cooper, slipper et nytt studioalbum den 22. september. Nå er han inspirert av de mange garagerock-aktene som har tatt verden med storm de siste årene.


Monsteret Alice Cooper

(30.04.01) (Oslo/PULS): Det var duket for en helaften med hard rock og heavy metall i Oslo Spektrum. Drøye 4000 besøkende hadde funnet veien til konserten med Ratt, Dio og Alice Cooper som ville ta for seg hele tre tiår med musikk, noe publikummet også bar preg på dette. Aldersforskjellen var sikkert godt over 30 år fra de yngste til eldste, men forhåpningene var nok sikkert de samme. De var kommet for å rocke!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.