Chris Potter, en mann for Blå
Sammen med Michael Brecker er Chris Potter kanskje verdens mest ettertrakta saxofonist. Hvorfor? Det viste han i samarbeid med tre av våre aller beste fra den oppvoksende slekt.
Chris Potter Quartet / /
Til tross for at vi synes å ha hørt og hørt om Chris Potter i en mannsalder allerede, så har han enda ikke rukket å bli 30 år. Mye av årsaken kan nok være at han har hatt det så travelt - at han enkelt og greit ikke har tatt seg tid til det - men musikalsk er Potter definitivt fullmoden.
Han begynte det to timer lange settet med en solo-intro som fikk tankene til å gå i retning Sonny Rollins - så virilt og kraftfullt tenorspill er det svært sjelden man hører.
Kvartetten, som ellers består av Ingebrigt Håker Flaten på bass, Paal Nilssen-Love på trommer og Håvard Wiik på piano, fant hverandre under fjorårets Oslo-festival. De har ikke møtt hverandre siden den gang, men virka som en svært så homogen og samspilt enhet.
Materialet besto hovedsakelig av Potters eget stoff - i tillegg kom en nydelig versjon av "Everything Happens To Me". Vi snakker om tøft og heftig moderne jazzmusikk med (som oftest) et distinkt beat, men likevel med frihet til å ta'n ut fra tid til annen - en øvelse alle fire så definitivt også behersker.
Våre tre involverte herrer vet vi etterhvert er i stand til å hamle opp med de aller beste - de er alle i besittelse av et musikalsk mesterskap, teknikk og en musikalsk retning og samspilthet som det oser verdensklasse av.
Hva Potter angår, så er han i besittelse av det samme - og det virker som om idé-tilfanget hans er ustoppelig. Når vi tror han har spilt seg "tom", kommer det stadig nye og friske vrier. Neste høst vil kvartetten høyst sannsynlig ta seg ut på tur rundt om i kongeriket. Det innebærer at mange har mye å glede seg til.
Del på Facebook | Del på Bluesky
GrowN - og Purple og Marillion
(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.