Chris Potter: Gratitude
Hver gang han tar ett av sine mange horn til sin munn, beviser Chris Potter hvorfor han er blant klodens mest ettertrakta saxofonister. Denne gangen går han historisk til verks.
På årets første dag fylte Chris Potter 30 år. Dere som har fulgt Potter i en årrekke vil nok stusse over antallet år, men det stemmer altså. Vi har med en ung mann å gjøre som slo gjennom i god tid før han hadde forlatt tenårene. Han lærte seg det fundamentale udi faget av bebop-legenden Red Rodney, som igjen lærte av ikonet Charlie Parker. Vi skal være glad for at Potter lærte seg det musikalske, og ikke alt det andre som var en del av liva til både Parker og Rodney - dop.
Etter mye fram og tilbake med sine foreldre fikk Potter lov til å flytte til metropolen New York før han hadde forlatt tenårene. Grunnen til tillatelsen var nok at de foresatte så hvilken skikkelig og seriøs sønn de hadde satt til verden og oppdratt. På hjemmebane, i den lille byen Columbia i South Carolina, visste "alle" hvem det unge stjerneskuddet var: Allerede som 12-åring spilte han på klubber mot betaling, og ryktet om det meget lærenemme talentet spredte seg raskt.
Potter hadde truffet Rodney i hjembyen, og raskt etter at han flytta til The Big Apple blei han tatt under trompeterens vinger. Der blei han værende helt til Rodney gikk bort i 1994. Seinere har Potter vært etterspurt av alt og alle: Dave Holland, Paul Motian, Dave Douglas og Steely Dan er bare noen av de mange som har benytta seg av Potters tjenester. Her hjemme har vi hatt gleden av å møte Potter sammen med Ingebrigt Håker Flaten, Paal Nilssen-Love og Håvard Wiik under Oslo-festivalen begge de foregående åra. Nok et bevis på hvor stor anseelse Potter nyter var det at han som den yngste noensinne blei tildelt den meget høythengende danske JAZZPAR-prisen i fjor.
Chris Potter har faktisk vært så opptatt med å takke ja til allverdens attraktive tilbud at han i stor grad har holdt tilbake sin egen solo-karriere. Det vi får høre på hans debut på det meget velrennomerte selskapet Verve, er forhåpentligvis starten på et stadig bedre kjennskap til hva Chris Potter står for som leder. Dette holder nemlig på alle måter også på det planet.
Potters Gratitude - takknemlighet på godt norsk - ved denne anledninga går til hans brødre og ikke minst forfedre blant saxofonistene. Heller ikke Potter legger det aller minste skjul på at han har lært av, henta fra og blitt inspirert av de store. Her får vi 10 Potter-komposisjoner og tre standard-låter tilegna banebrytere og originaler som Coleman Hawkins, Lester Young, John Coltrane, Charlie Parker, Sonny Rollins og Ornette Coleman, samt mer samtidige inspirasjonskilder som Michael Brecker og Joe Lovano.
Sammen med sin ypperlige kvartett med Brian Blade på trommer, Scott Colley på bass og Kevin Hays på både akustisk og elektrisk piano, benytter Potter seg i størst grad av tenorsaxofonen, men også alt og sopran samt bassklarinett og kinesisk trefløyte. Potter tar ut essensen av hva de forannevnte storhetene og andre har skapt, og fører det videre med sin egen spesielle, musikalske personlighet.
Chris Potter er en svært spennende musikant. Nå har vi også fått møte han som leder og komponist i større grad enn noensinne, og Potter besitter også potensiale til å bli en ener også på de områdene.
Del på Facebook | Del på Bluesky