The Chris Potter Quartet: Vertigo

Saxofonisten Chris Potter er 27 år gammel og har allerede bekledd sentrale roller hos bandledere som Red Rodney, Paul Motian, Jim Hall, Renee Rosnes og Dave Holland. Ikke småtterier akkurat, hans unge alder tatt i betraktning - og det er heller ikke hans siste utflukt under eget navn.



Med så mange og fristende oppgaver i løpet av en relativt kort karriere, sier det seg nesten sjøl at det har vært ganske begrenset hva Potter har foretatt seg på egen hånd. Likevel har han fått tid til å lage flere innspillinger under eget navn. På den forrige, "Unspoken", fikk han assistanse av supergjengen Jack DeJohnette, Dave Holland og John Scofield - og det sier vel en hel del av hva slags standing unge Potter har.

Her har Potter tatt med seg bassisten Scott Colley, trommeslageren Billy Drummond (kunne han bli noe annet enn trommelager?) og gitaristen Kurt Rosenwinkel (i Motians Electric Bebop Band, sammen med Potter).

Til tross for at dette altså ikke er et fast arbeidende band, er det fire herrer som kjenner hverandre godt og som er sultne på å uttrykke noe felles med utgangspunkt i Potters egne låter. På tre av låtene får de assistanse av tenorgigant Joe Lovano, og han og Potters felles ekskursjoner er det både flukt og spenning i.

Potter sier han står i stor takknemlighetsgjeld til saxofonister som Charlie Parker, Lester Young og Sonny Rollins. Men han har også hentet mye fra modernister som Ornette Coleman og Dewey Redman, klassiske komponister som Bartok og Messiaen, verdensmusikk, funk og country-musikk. Setter man sammen litt av alt dette får man altså Chris Potters musikk. De som sitter igjen med en anelse om at det låter personlig har helt rett.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jim Hall: Jim Hall & Basses

(25.06.02) En av de siste tiåras aller mest respekterte jazzmusikanter - spesielt blant medmusikanter - er utvilsomt gitaristen Jim Hall. Stadig nye generasjoner får ørene opp for hva Hall har betydd og betyr, og denne unike innspillinga med fem forskjellige bassister vil ikke akkurat svekke Halls anseelse.


Chris Potter: Gratitude

(04.04.01) Hver gang han tar ett av sine mange horn til sin munn, beviser Chris Potter hvorfor han er blant klodens mest ettertrakta saxofonister. Denne gangen går han historisk til verks.


Grand Slam: Live At The Regattabar

(17.01.01) Bak bandnavnet Grand Slam skjuler følgende herrer seg: Gitaristen Jim Hall, saxofonisten og klarinettisten Joe Lovano, bassisten George Mraz og trommeslageren Lewis Nash. Det betyr noen av de aller heftigste gutta i klassen innenfor akustisk, moderne jazz. Bandnavnet Grand Slam - storeslem på godt norsk - brukes på idrettsspråket om noen som har vunnet alt. Jeg synes det er greit at disse fire tar det i bruk innen musikken.


Chris Potter, en mann for Blå

(12.08.00) Sammen med Michael Brecker er Chris Potter kanskje verdens mest ettertrakta saxofonist. Hvorfor? Det viste han i samarbeid med tre av våre aller beste fra den oppvoksende slekt.


Jim Hall: Ballad Essentials

(15.06.00) Spørsmål: Hva har de ”unge” supergitaristene Bill Frisell, Pat Metheny og Mike Stern felles? Svar: Deres store forbilde heter Jim Hall. En av grunnene til at det er slik kan vi høre her. Bedre balladetolker med plekter i hånd finnes neppe.


Jim Hall & Pat Metheny: Jim Hall & Pat Metheny

(06.05.99) Pat Metheny er i manges ører vurdert som den ledende moderne gitaristen. Jim Hall har i årevis vært Methenys inspirator og læremester. Når de to endelig har bestemt seg for å sette hverandre musikalsk stevne, kan det umulig gå galt.


Jim Hall: By Arrangement

(09.02.99) Det er fortsatt ingen grunn til å undre seg over at Jim Hall er gitarforbildet framfor noen for mange på denne kloden.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.