Joey Calderazzo: Joey Calderazzo

Den 35 år gamle pianisten Joey Calderazzo slo gjennom med et brak på begynnelsen av 90-tallet. Tre cder under eget navn på Blue Note og fast plass i lagoppstillinga til Michael Brecker er heftige saker, men så blei det ganske stille rundt den virtuose pianisten. Nå er han tilbake med egne saker igjen – bedre enn noen gang.


Calderazzo var på alle vis en musikant man forventa skulle ta kommandoen og føre pianistikken videre, men utviklinga stoppa på mange vis opp - eller kanskje: Utviklinga gikk alt for fort til å begynne med i hans profesjonelle karriere, og unge Calderazzo trengte ei pustepause for å fordøye alt som hadde skjedd.

Hvordan man enn snur og vender på det, så er altså Calderazzo tilbake igjen – klarere og mer fokusert enn noen gang. Fortsatt er hans utmerkede teknikk sterkt tilstede – heftigheten til en McCoy Tyner renner en raskt i hu. Men der Calderazzo tidligere måtte spille alt på en gang, har han nå fått den erfaringa som trengs for å skjønne at luft og pauser er viktige ingredienser i musikk.

Som så mange andre pianister av høy byrd, har Calderazzo valgt trioformatet som sitt uttrykksmiddel i sitt ”comeback”. Det er både et åpent og et avslørende format. Man skal ha relativt mye på hjertet, og kraftige evner, for å møte en slik utfordring. Calderazzo har det på alle vis, og aller mest hyggelig er det å høre at han nå også behersker balladeformen godt – han kaster seg like godt over triosjefen Bill Evans’ ”Time Remembered” og kommer ut av det uten å blamere seg på noen måte.

I en trio er bandlederen avhengig av to utmerkede medspillere, og du verden som han har sikret seg det. Bassisten John Patitucci led av det samme som Calderazzo i begynnelsen av sin karriere sammen med Chick Corea – det blei vel mye teknikk i forhold til musikalsk innhold, men nå spiller bokstavelig talt teknikken andrefiolin også der. Trommeslager Jeff ”Tain” Watts har etter lengre opphold sammen med hovedsakelig Wynton Marsalis og Michael Brecker utvikla seg til å bli blant klodens aller mest uttrykksfulle rytmeherrer. I denne settinga plukker han fram alt han har.

Joey Calderazzo har vendt tilbake og tatt det steget videre mange håpet han skulle ta.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Michael Brecker: Nearness Of You - The Ballad Book

(13.07.01) Michael Brecker har de seineste tiåra blitt sett på som verdens ledende saxofonist i breie kretser. Med et stjernelag av de svært sjeldne og et repertoar som det er veldig vanskelig å finne noe å utsette på, så svekker han neppe sin posisjon med "Nearness Of You" - en CD utelukkende bestående av ballader.


Chris Potter, en mann for Blå

(12.08.00) Sammen med Michael Brecker er Chris Potter kanskje verdens mest ettertrakta saxofonist. Hvorfor? Det viste han i samarbeid med tre av våre aller beste fra den oppvoksende slekt.


Michael Brecker: Time Is Of The Essence

(29.10.99) Michael Brecker har kanskje vært de siste tiåras viktigste og mest innflytelsesrike saxofonist. Ved inngangen til et nytt århundre runder han 50 år og forteller oss klart og tydelig at han fortsatt er på vei.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.