Paul Weller: Heliocentric
Nesten tre år er gått siden forrige gang Paul Weller ga ut sin forrige skive, "Heavy Soul". Skrivetørke er blit oppgitt som årsak. Uannsett, møter vi her en Weller som fremdeles utforsker 60-tallet på kryss og tvers.
Og førsteinnstrykket fra coveret gir klare signaler; ingen tvil om at Reid Miles nyskapende designerkunnst fra tidlig 60-tall lurer i kulissene. Nå er imidlertid ikke det særlig nyskapende lenger, men gir en tilsikta retro-identitet tilbake til den gyldne tiår.
Musikken derimot, ligger i den andre enden av 60-tallet og overgangen til 70-åra. De fleste av låtene har en veldig amerikansk blues'a 69-71-feeling over seg. Den perioden da hippie-krafta forsvant ut i en tom tåkeheim av desillusjonerte friks som bare bevarte det ytre skallet og staffasjen.
Arrangementsmessig beveger Weller over i nye akkustiske rom; der pianoer, kassegitarer og strykere krysser sine spor, mens tempoet dras ned og forsterker moll-akkord-følelsen. For det er unektelig noe trist over denne skiva. Og melankolsk.
Låtmessig har han hatt gått av å vente i tre år, for det er flere utenom singelen "He's The Keeper" som viser at han fremdeles behersker komponistrollen til det fulle.
Paul Weller skal ha honnør for fremdeles å ha noe nytt å gi; hans samtidige generasjon bruker stort sett tida på å rote fram gamle teiper fra loftet for tida.
Del på Facebook | Del på Bluesky