Kan Paul Weller ha lagd sitt aller beste album?
Leiter du etter et moderne «voksen-rock»-album anno 2024? Gå til Paul Weller.
Weller (f. 1958) har vært bandsjef i hele sitt voksne liv. Først i The Jam, der han leda et band som ofte ble sammenlikna med Sex Pistols og The Clash. Men det hadde mest med tida og tidsånden å gjøre, liksom DeLillos her hjemme ble sammenligna med Jokke & Valentinerne – to band som virkelig ikke hadde mye til felles, bortsett fra at de sang på norsk.
Etter at The Jam ble oppløst, brukte Paul Weller resten av ‘80-tallet på The Style Council. Sammen med keyboardisten Mick Talbot dreiv han med musikk som ofte lå i Wham!-land. Noen ganger rein disco, en øvelse Weller viderefører med «Flying Fish» på årets utgivelse.
Så hvorfor blir dette voksen-rock? Fordi Weller spiller på hele sitt register. Ikke minst når det gjelder instrumentering, altså hvordan han pakker inn låtene sine. Vibrafon, mellotron, hammond orgel – ja, selveste kammerorkesteret Britten Sinfonia.
Helheten blir verken «viser», «symfo-rock» eller «pønk». Resultatet er helstøpt pop/rock, i «Jumble Queen» faktisk i samarbeid med Noel Gallagher (Oasis) – rock med full soul-blåserrekke.
Du verden, sier jeg – for en gave av et album.
Del på Facebook | Del på Bluesky