Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Et blytungt Kneecap for Palestina

For å si det på Kneecap-vis: De skapte et fuckings liv i Tøyenparken!


Kneecap / Vindfruen, Øyafestivalen / 08.08.25


Det naturlige amfiet var fylt til randen og vel så det da Kneecap inntok Vindfruen-scenen fredag ettermiddag. Et band som nektes adgang til enkelte land av politiske årsaker trekker naturlig nok et stort og nysgjerrig publikum.

Kneecap er rapperne Mo Chara og Móglaí Bap og beatmaker DJ Próvaí. Trioen er født i kamp, og kom sammen i 2017 etter at Móglaí og en kamerat ble taua for å ha spraya slagord til støtte for retten til å bruke det irske språket – The Irish Language Act. Ganske snart var de klar med sin første singel, "C.E.A.R.T.A." (R.I.G.H.T.S.).

De er altså republikanere på sin hals, og knytter ganske sikkert kampen for et forent Irland sammen med palestinernes kamp for retten til en egen stat.

En stor tv-skjerm er plassert midt på scenen, rett under miksepulten. Her kan vi lese at det pågår et folkemord i Gaza, og at det norske oljefondet er delaktig i og legger til rette for krigsforbrytelser. Velkomsthilsenen avsluttes med FREE PALESTINE, til ellevill begeistring i publikum.

De unnskylder seg for at noen av tekstene er på irsk – gaeilge. Det behøvde de ikke gjort, for tiradene de velter ut på engelsk er heller ikke akkurat lett forståelig for et norsk publikum opplært i standard English på skolen.

Midtveis holder de en kort tale, der de forteller at de hater å måtte snakke om dette under hver eneste konsert. Men folkemord er folkemord. Og investeringsselskapet KKR skulle aldri hatt lov til å dytte sine skitne fingre inn i festivalmarkedet. "Fuck KKR!"

Disse gutta er ikke Guds beste barn, for å si det sånn. Ikke akkurat sømmelige Rødt/SV-representanter på Løvebakken. Dop-liberalister? «Your Sniffer Dogs Are Shite», står det å lese på tv-skjermen.

Men dette er altså en konsert, ikke et politisk møte. Musikalsk lager de et jævla liv! Og dette er ikke akkurat rai rai! Blytunge beats under perfekt tima vokal, fritt for de korte innslagene av melodilinjer som fins på platene.

Det låter virkelig steintøft, i en forestilling som utvikler seg til en blanding av politisk demonstrasjon og hip-hop av ypperste klasse.

Palestina-aktivister demonstrerte ved inngangen, men de fleste mener nok at festivalledelsen skal ha all mulig ros for å stille scenen til disposisjon for disse irske rebellene.

Det hele foregikk i fredelige former, bokstavelig talt og i overført betydning milevis unna blodbadet som pågår i Gaza. Men ingen gikk fra denne konserten uten å ha fått det med seg:

FREE FREE PALESTINE!


Del på Facebook | Del på Bluesky

En litt tam urban-avslutning på Øya

(13.08.25) Daniel Romano's Outfit i storform og en solid, men ikke elektrisk Ane Brun ble vår beholdning på Øyafestivalens avslutningsdag. Musti skapte kontrovers ved å ønske død over det israelske forsvaret – «Death, Death to the I.D.F.!!»


Wet Leg i hylende god form!

(08.08.25) Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!


Post-punk og Palestina

(08.08.25) Honningbarna og Heartworms varmet hjertene på Øyafestivalens andre dag.


A one woman show starring Charli XCX

(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.


Øyafestivalen godt i gang

(07.08.25) Refused og Beth Gibbons sto for de største musikalske øyeblikkene da Øyafestivalen åpnet sine porter i går. Men en god del annet snacks, også.


Øya og Palestina

(06.08.25) Øyafestivalen befinner seg i en mild Palestina-storm. Pressesjef Jonas Prangerød er palestinavenn på sin hals, og snakker fornuft.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.