Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Et blytungt Kneecap for Palestina

For å si det på Kneecap-vis: De skapte et fuckings liv i Tøyenparken!


Kneecap / Vindfruen, Øyafestivalen / 08.08.25


Det naturlige amfiet var fylt til randen og vel så det da Kneecap inntok Vindfruen-scenen fredag ettermiddag. Et band som nektes adgang til enkelte land av politiske årsaker trekker naturlig nok et stort og nysgjerrig publikum.

Kneecap er rapperne Mo Chara og Móglaí Bap og beatmaker DJ Próvaí. Trioen er født i kamp, og kom sammen i 2017 etter at Móglaí og en kamerat ble taua for å ha spraya slagord til støtte for retten til å bruke det irske språket – The Irish Language Act. Ganske snart var de klar med sin første singel, "C.E.A.R.T.A." (R.I.G.H.T.S.).

De er altså republikanere på sin hals, og knytter ganske sikkert kampen for et forent Irland sammen med palestinernes kamp for retten til en egen stat.

En stor tv-skjerm er plassert midt på scenen, rett under miksepulten. Her kan vi lese at det pågår et folkemord i Gaza, og at det norske oljefondet er delaktig i og legger til rette for krigsforbrytelser. Velkomsthilsenen avsluttes med FREE PALESTINE, til ellevill begeistring i publikum.

De unnskylder seg for at noen av tekstene er på irsk – gaeilge. Det behøvde de ikke gjort, for tiradene de velter ut på engelsk er heller ikke akkurat lett forståelig for et norsk publikum opplært i standard English på skolen.

Midtveis holder de en kort tale, der de forteller at de hater å måtte snakke om dette under hver eneste konsert. Men folkemord er folkemord. Og investeringsselskapet KKR skulle aldri hatt lov til å dytte sine skitne fingre inn i festivalmarkedet. "Fuck KKR!"

Disse gutta er ikke Guds beste barn, for å si det sånn. Ikke akkurat sømmelige Rødt/SV-representanter på Løvebakken. Dop-liberalister? «Your Sniffer Dogs Are Shite», står det å lese på tv-skjermen.

Men dette er altså en konsert, ikke et politisk møte. Musikalsk lager de et jævla liv! Og dette er ikke akkurat rai rai! Blytunge beats under perfekt tima vokal, fritt for de korte innslagene av melodilinjer som fins på platene.

Det låter virkelig steintøft, i en forestilling som utvikler seg til en blanding av politisk demonstrasjon og hip-hop av ypperste klasse.

Palestina-aktivister demonstrerte ved inngangen, men de fleste mener nok at festivalledelsen skal ha all mulig ros for å stille scenen til disposisjon for disse irske rebellene.

Det hele foregikk i fredelige former, bokstavelig talt og i overført betydning milevis unna blodbadet som pågår i Gaza. Men ingen gikk fra denne konserten uten å ha fått det med seg:

FREE FREE PALESTINE!


Del på Facebook | Del på Bluesky

En litt tam urban-avslutning på Øya

(13.08.25) Daniel Romano's Outfit i storform og en solid, men ikke elektrisk Ane Brun ble vår beholdning på Øyafestivalens avslutningsdag. Musti skapte kontrovers ved å ønske død over det israelske forsvaret – «Death, Death to the I.D.F.!!»


Wet Leg i hylende god form!

(08.08.25) Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!


Post-punk og Palestina

(08.08.25) Honningbarna og Heartworms varmet hjertene på Øyafestivalens andre dag.


A one woman show starring Charli XCX

(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.


Øyafestivalen godt i gang

(07.08.25) Refused og Beth Gibbons sto for de største musikalske øyeblikkene da Øyafestivalen åpnet sine porter i går. Men en god del annet snacks, også.


Øya og Palestina

(06.08.25) Øyafestivalen befinner seg i en mild Palestina-storm. Pressesjef Jonas Prangerød er palestinavenn på sin hals, og snakker fornuft.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.