Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Et blytungt Kneecap for Palestina

For å si det på Kneecap-vis: De skapte et fuckings liv i Tøyenparken!


Kneecap / Vindfruen, Øyafestivalen / 08.08.25


Det naturlige amfiet var fylt til randen og vel så det da Kneecap inntok Vindfruen-scenen fredag ettermiddag. Et band som nektes adgang til enkelte land av politiske årsaker trekker naturlig nok et stort og nysgjerrig publikum.

Kneecap er rapperne Mo Chara og Móglaí Bap og beatmaker DJ Próvaí. Trioen er født i kamp, og kom sammen i 2017 etter at Móglaí og en kamerat ble taua for å ha spraya slagord til støtte for retten til å bruke det irske språket – The Irish Language Act. Ganske snart var de klar med sin første singel, "C.E.A.R.T.A." (R.I.G.H.T.S.).

De er altså republikanere på sin hals, og knytter ganske sikkert kampen for et forent Irland sammen med palestinernes kamp for retten til en egen stat.

En stor tv-skjerm er plassert midt på scenen, rett under miksepulten. Her kan vi lese at det pågår et folkemord i Gaza, og at det norske oljefondet er delaktig i og legger til rette for krigsforbrytelser. Velkomsthilsenen avsluttes med FREE PALESTINE, til ellevill begeistring i publikum.

De unnskylder seg for at noen av tekstene er på irsk – gaeilge. Det behøvde de ikke gjort, for tiradene de velter ut på engelsk er heller ikke akkurat lett forståelig for et norsk publikum opplært i standard English på skolen.

Midtveis holder de en kort tale, der de forteller at de hater å måtte snakke om dette under hver eneste konsert. Men folkemord er folkemord. Og investeringsselskapet KKR skulle aldri hatt lov til å dytte sine skitne fingre inn i festivalmarkedet. "Fuck KKR!"

Disse gutta er ikke Guds beste barn, for å si det sånn. Ikke akkurat sømmelige Rødt/SV-representanter på Løvebakken. Dop-liberalister? «Your Sniffer Dogs Are Shite», står det å lese på tv-skjermen.

Men dette er altså en konsert, ikke et politisk møte. Musikalsk lager de et jævla liv! Og dette er ikke akkurat rai rai! Blytunge beats under perfekt tima vokal, fritt for de korte innslagene av melodilinjer som fins på platene.

Det låter virkelig steintøft, i en forestilling som utvikler seg til en blanding av politisk demonstrasjon og hip-hop av ypperste klasse.

Palestina-aktivister demonstrerte ved inngangen, men de fleste mener nok at festivalledelsen skal ha all mulig ros for å stille scenen til disposisjon for disse irske rebellene.

Det hele foregikk i fredelige former, bokstavelig talt og i overført betydning milevis unna blodbadet som pågår i Gaza. Men ingen gikk fra denne konserten uten å ha fått det med seg:

FREE FREE PALESTINE!


Del på Facebook | Del på Bluesky

En litt tam urban-avslutning på Øya

(13.08.25) Daniel Romano's Outfit i storform og en solid, men ikke elektrisk Ane Brun ble vår beholdning på Øyafestivalens avslutningsdag. Musti skapte kontrovers ved å ønske død over det israelske forsvaret – «Death, Death to the I.D.F.!!»


Wet Leg i hylende god form!

(08.08.25) Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!


Post-punk og Palestina

(08.08.25) Honningbarna og Heartworms varmet hjertene på Øyafestivalens andre dag.


A one woman show starring Charli XCX

(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.


Øyafestivalen godt i gang

(07.08.25) Refused og Beth Gibbons sto for de største musikalske øyeblikkene da Øyafestivalen åpnet sine porter i går. Men en god del annet snacks, også.


Øya og Palestina

(06.08.25) Øyafestivalen befinner seg i en mild Palestina-storm. Pressesjef Jonas Prangerød er palestinavenn på sin hals, og snakker fornuft.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.