Wet Leg i hylende god form!
Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!
Wet Leg / Vindfruen, Øyafestivalen / 07.08.25
De har etter hvert blitt et band med fast besetning. Wet Leg består av Rhian Teasdale (vokal, gitar), Hester Chambers (gitar, keyboard, bakgrunnsvokal), Joshua Mobaraki (gitar, synth, MPC, bakgrunnsvokal), Ellis Durand (bass, bakgrunnsvokal) og Henry Holmes (trommer, bakgrunnsvokal).
Sammen er de dynamitt – og dette er alt annet enn et band med singback (se omtale av Charli XCX). Her er alt live og sprell levende. Som oftest med forsterkerne på 11.
Mesteparten av låtmaterialet er naturlig nok henta fra årets fulltreffer «Moisturizer», med hovedvekt på det som skal låte høyt. Vi får «Catch These Fists», og bass og gitar buldrer som dampveivalser.
Helt annerledes blir uttrykket i «Davina McCall». Dette er pur pop, og plutselig ligner Rhian Teasdale mer på Deborah Harry enn Kim Gordon.
Men Wet Leg er for det meste så avgjort indie - og når Teasdale ber oss skrike av full hals, hyler vi som stukne griser. I protest mot folkemordet i Gaza? Ja da, palestinaflagget er sentralt plassert på scenen.
«Excuse me», mener Rhian Teasdale da bandet henter fram tre år gamle “Chase Longue” - og får til svar et mektig WHAT?! Allsang? «You And Me At Home» egner seg ypperlig.
Strålende levert.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Et blytungt Kneecap for Palestina
(08.08.25) For å si det på Kneecap-vis: De skapte et fuckings liv i Tøyenparken!
Post-punk og Palestina
(08.08.25) Honningbarna og Heartworms varmet hjertene på Øyafestivalens andre dag.
Hokka sprer positivitet fra de finske skogene
(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.
Rålekkert, Robben Ford
(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.
Kanonkveld med Kiefer Sutherland
(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.