Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen

Wet Leg i hylende god form!

Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!


Wet Leg / Vindfruen, Øyafestivalen / 07.08.25


De har etter hvert blitt et band med fast besetning. Wet Leg består av Rhian Teasdale (vokal, gitar), Hester Chambers (gitar, keyboard, bakgrunnsvokal), Joshua Mobaraki (gitar, synth, MPC, bakgrunnsvokal), Ellis Durand (bass, bakgrunnsvokal) og Henry Holmes (trommer, bakgrunnsvokal).

Sammen er de dynamitt – og dette er alt annet enn et band med singback (se omtale av Charli XCX). Her er alt live og sprell levende. Som oftest med forsterkerne på 11.

Mesteparten av låtmaterialet er naturlig nok henta fra årets fulltreffer «Moisturizer», med hovedvekt på det som skal låte høyt. Vi får «Catch These Fists», og bass og gitar buldrer som dampveivalser.

Helt annerledes blir uttrykket i «Davina McCall». Dette er pur pop, og plutselig ligner Rhian Teasdale mer på Deborah Harry enn Kim Gordon.

Men Wet Leg er for det meste så avgjort indie - og når Teasdale ber oss skrike av full hals, hyler vi som stukne griser. I protest mot folkemordet i Gaza? Ja da, palestinaflagget er sentralt plassert på scenen.

«Excuse me», mener Rhian Teasdale da bandet henter fram tre år gamle “Chase Longue” - og får til svar et mektig WHAT?! Allsang? «You And Me At Home» egner seg ypperlig.

Strålende levert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En litt tam urban-avslutning på Øya

(13.08.25) Daniel Romano's Outfit i storform og en solid, men ikke elektrisk Ane Brun ble vår beholdning på Øyafestivalens avslutningsdag. Musti skapte kontrovers ved å ønske død over det israelske forsvaret – «Death, Death to the I.D.F.!!»


Et blytungt Kneecap for Palestina

(08.08.25) For å si det på Kneecap-vis: De skapte et fuckings liv i Tøyenparken!


Post-punk og Palestina

(08.08.25) Honningbarna og Heartworms varmet hjertene på Øyafestivalens andre dag.


A one woman show starring Charli XCX

(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.


Øyafestivalen godt i gang

(07.08.25) Refused og Beth Gibbons sto for de største musikalske øyeblikkene da Øyafestivalen åpnet sine porter i går. Men en god del annet snacks, også.


Øya og Palestina

(06.08.25) Øyafestivalen befinner seg i en mild Palestina-storm. Pressesjef Jonas Prangerød er palestinavenn på sin hals, og snakker fornuft.


Wet Leg innfrir, og vel så det

(13.07.25) Med sitt andre album konsoliderer Wet Leg stillinga som et av post-punkens mest interessante band.


Wet Leg from Isle of Wight

(12.06.22)


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.