Wet Leg innfrir, og vel så det

Med sitt andre album konsoliderer Wet Leg stillinga som et av post-punkens mest interessante band.


Åpningskuttet “CPR” låter Billy Eilish før bandet virkelig sparker fra. For de har blitt et fast band nå, studievenninnene Rhian Teasdale og Hester Chambers + Henry Holmes (trommer), Ellis Durand (bass) og Josh Mobaraki (gitar/keys).

Spesielt Ellis Durand bidrar også på låtskriversida, men det er helt opplagt jentene fra Isle of Wight som har kontrollen.

Med det selvtitulerte debutalbumet fikk den en kjempehit med «Chaise Longue», noe som bidro til at de kunne hente en Grammy for Best Alternative Music Album.

De lager catchy popsanger, men innpakninga er definitivt indie. Tørre gitarer a la Pixies, og en bass som regel miksa langt fram i lydbildet. Hester Chambers har ikke akkurat noen stor stemme, men hun forvalter den særdeles godt. Yndig, tror jeg er en treffsikker betegnelse.

Og de kan lage sakte-sakte sanger. Sjekk ut "11.21".

De skryter av at dette låtmaterialet egner seg ekstra godt live, så vi får håpe Øya-publikumet har en skikkelig godbit i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Wet Leg i hylende god form!

(08.08.25) Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!


Wet Leg from Isle of Wight

(12.06.22)


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.