Wet Leg innfrir, og vel så det

Med sitt andre album konsoliderer Wet Leg stillinga som et av post-punkens mest interessante band.


Åpningskuttet “CPR” låter Billy Eilish før bandet virkelig sparker fra. For de har blitt et fast band nå, studievenninnene Rhian Teasdale og Hester Chambers + Henry Holmes (trommer), Ellis Durand (bass) og Josh Mobaraki (gitar/keys).

Spesielt Ellis Durand bidrar også på låtskriversida, men det er helt opplagt jentene fra Isle of Wight som har kontrollen.

Med det selvtitulerte debutalbumet fikk den en kjempehit med «Chaise Longue», noe som bidro til at de kunne hente en Grammy for Best Alternative Music Album.

De lager catchy popsanger, men innpakninga er definitivt indie. Tørre gitarer a la Pixies, og en bass som regel miksa langt fram i lydbildet. Hester Chambers har ikke akkurat noen stor stemme, men hun forvalter den særdeles godt. Yndig, tror jeg er en treffsikker betegnelse.

Og de kan lage sakte-sakte sanger. Sjekk ut "11.21".

De skryter av at dette låtmaterialet egner seg ekstra godt live, så vi får håpe Øya-publikumet har en skikkelig godbit i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Wet Leg i hylende god form!

(08.08.25) Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!


Wet Leg from Isle of Wight

(12.06.22)


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.