Wet Leg innfrir, og vel så det

Med sitt andre album konsoliderer Wet Leg stillinga som et av post-punkens mest interessante band.


Åpningskuttet “CPR” låter Billy Eilish før bandet virkelig sparker fra. For de har blitt et fast band nå, studievenninnene Rhian Teasdale og Hester Chambers + Henry Holmes (trommer), Ellis Durand (bass) og Josh Mobaraki (gitar/keys).

Spesielt Ellis Durand bidrar også på låtskriversida, men det er helt opplagt jentene fra Isle of Wight som har kontrollen.

Med det selvtitulerte debutalbumet fikk den en kjempehit med «Chaise Longue», noe som bidro til at de kunne hente en Grammy for Best Alternative Music Album.

De lager catchy popsanger, men innpakninga er definitivt indie. Tørre gitarer a la Pixies, og en bass som regel miksa langt fram i lydbildet. Hester Chambers har ikke akkurat noen stor stemme, men hun forvalter den særdeles godt. Yndig, tror jeg er en treffsikker betegnelse.

Og de kan lage sakte-sakte sanger. Sjekk ut "11.21".

De skryter av at dette låtmaterialet egner seg ekstra godt live, så vi får håpe Øya-publikumet har en skikkelig godbit i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Wet Leg i hylende god form!

(08.08.25) Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!


Wet Leg from Isle of Wight

(12.06.22)


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.