Blixa synger Bowie - og det gjør han bra
Ryktene har gått lenge. Berlins store sønn har covret Berlin-trilogiens far! Eller, akkurat det var ikke et rykte, for flere i discorden til Neubauten var tilstede. Men at det skulle gies ut, det var litt mer usikkert.
En filmsnutt ble sluppet. Det var mye preik og lite spilling, og det som ble spilt imponerte ikke.
Og plutselig er den her. Jeg må ærlig innrømme at jeg har vært en smule bekymret. Bowie og Bargeld, Bargeld og Bowie, men de bodde jo i det samme området på syttitallet og var ikke direkte ukjente for hverandre.
Selv om de musikalske uttrykkene er vidt forskjellige, er det likevel likhetstrekk. Begge har gjennom all musikk søkt etter den neste genren de kan provosere, den neste impulsen, ingen skiver er like og grunnholdningen er «den som hviler på sine laurbær er feig».
Utvalget kan virke snodig, men det er en sammenheng. Selvfølgelig. «Helden» ("Heroes")(1977) er kanskje den mest kjente av Berlin-låtene til Bowie, om to elskere fra hver sin side av Berlinmuren. «Where Are We Now?» (2013) handler om tiden Bowie bodde i Berlin, «Subterraneans» (også 1977) er muligens den snodigste låta på "Low", og «Lazarus» (2015) må vel kunne sies å være dødshymnen til Bowie.
Weidemann er en dyktig pianist, men han er ikke Mike Garson. Hadde han vært det, hadde ikke skiva fungert overhodet. Weidemanns arrangement kler stemmen til Blixa.
Min første tanke var vel at dette er ei modig skive å gi ut. Skal man lage så vidt forskjellig cover-versjoner, må man ta eierskap - litt som Johnny Cash sin cover av «Hurt» (Nine Inch Nails, 1994). Nine Inch Nails som gjør litt hardere versjoner av «Metal» og «Cars» (Gary Numan) er bra, men det er liten forskjell.
Blixa greier absolutt å gjøre disse fire låtene til sine. Etter et par gjennomspillinger synes jeg vel at de havner på samme nivå som Bauhaus sin versjon av «Ziggy Stardust» - modig, interessant, særegen. Men originalen er best, tenker nå jeg.
Etter ytterligere et par gjennomspillinger, har jeg ombestemt meg. Dette er ei EP som står rimelig støtt på egne ben. Bauhaus greide ikke separere seg nok fra originalen. Jeg liker denne litt mer for hver gjennomlytting. Jeg vil tro den appellerer mer til Blixafans enn Bowiefans, men det er såpass stor grad av overlapp der at det i praksis betyr lite.
Låtene får en annen verdi i denne versjonen. Mer sober. Mer naken. Selv om de nok møttes i Berlin i tiden de begge bodde der, er Blixas bakgrunn derfra en helt annen. Født og oppvokst i den mest schizofrene byen av dem alle, med stadige trusler om kald krig, rasjonering og militære overalt. Livet kunne neppe være enkelt.
Og jeg synes dette kommer frem i låtene. Der Bowie (og Iggy Pop) vasa rundt og dopa seg og festa og var dødsdeprimerte og laget underlig og grensesprengende musikk i en fremmed by, var dette oppveksten og livet til Blixa.
Bør du lytte til den? Ja. Minst fire ganger. I mellomtiden håper jeg det kommer en oppfølger. Jeg vet om flere Bowie-låter som hadde kledd å bli covret av Blixa.
Låtliste: Helden // Where Are We Now? // Subterraneans // Lazarus
Del på Facebook | Del på Bluesky