80-talls Laibach i ny drakt
Vi vet det bare er januar, men dette er årets skive. Dette er den beste skiva til Laibach ever.
Dette er 80-talls Laibach i ny drakt, en drakt bestående av musikere med 40+ års erfaring og adskillig bedre studiomuligheter enn “Rekapitulacija 1980-84” (1985). Dette er bedre enn nyversjonen av "Smrt Za Smrt" fra samme skive som de spilte på Vulkan Arena sist de besøkte Norge.
“01. 06. 1924” er en instrumental som omhandler den “største terroristmarsjen” til Orjuna i Trbovlje, Slovenia. Ja, du får hele historien i coveret til skiva og byen er viktig for Laibach, uten at jeg skal skrive mer. Kjøp skiva. Les historien. Historietimer med Laibach er alltid mye mer spennende og interessante enn med de tørre gamle lærerne på skolen.
“Glück auf!” (lykke til) er monumentalt dyster, det sender meg tilbake til første gang jeg så dem på Sentrum Scene, 24. november 1994. “Lykke til” kommanderer Milan Fras, som en seig, gammel løve som vet han er den ubestridte kongen på savannen. Låta er akkurat passe tung og dyster og et godt bindeledd til “Moralna zaslomba” (moralsk svikt) som er forførende og intenst.
Lydbildet på skiva er glødende og heftig. Fullt av detaljer og provokasjoner og det er så fantastisk gjennom det hele; Milan som malekommanderer som katta mi, bare noen hakk dypere, noen hakk høyere og mye mer skremmende.
“Smrt in pogin” (død og død) er vakkert brutalistisk. Jeg vil lese tekstene. Jeg vil skjønne hva Kaja Blazinšek sier. Jeg vil vite hvilke historier hun forteller. “Smrt fascismo!” er ikke vanskelig å skjønne. Den suggererende og hypnotiserende basslinja i bunnen driver det fremover, inn i det uendelige, inn i galskapen, inn i det brutale, inn i Jugoslavias fortid og fremtid og nåtid.
“Nekaj važnih in načelnih misli o bodoči usmeritvi” (noen viktige og prinsipielle tanker om fremtidens retning) er politisk. Selv om jeg ikke skjønner slovensk, skjønner man litt. Dersom man har savnet det überpolitiske Laibach eller ikke fått med seg forhistorien deres – med NSK (Neue Slowenische Kunst), at de ble sensurert og bannlyst i Jugoslavia, alle kontroversene – så får man det inn med slegge her. Vakker lyd på slegga, riktignok, men dette er den mest politiske låta (tror jeg, med forbehold om oversettelsesproblemer). Det er industri og opptøyer, anarki og kaos, revolusjon og fornyelse; det er ned med syndikater og karteller og monopoler.
“Lepo – krasno” (vakkert – fantastisk) er nesten en ballade. Nesten minimalistisk. Nesten stille. Faktisk litt Massive Attack-inspirert (særlig “Heat Miser”, 1994). Ute raser stormen og jeg vil pakke meg inn i stemmen til Milan Fras, den er så varm og behagelig, litt som å sitte inntyllet i det mykeste pleddet i en deilig lenestol foran en åpen peis med et glass rødvin i den ene hånda eller kanskje en kopp rykende varm kakao med nypiska krem og marshmallows.
Det er vinter, men jeg er helt laidback og avslappa - for jeg har katt på fanget og easy listening a la Laibach på øret og det er nesten litt zen over det hele.
“27. 09. 1980” og vi er tilbake i Trbovlje, Laibach ble født der 01.06.1980, og 27.09.1980 er ilddåpen og starten på noe stort. Låta er så stille, det er nesten tyst, det er hjerteslag og stillheten mens de sniker seg rundt og henger opp ulovlige plakater og fyller byen med løfte om noe spennende. Det lokale kommuniststyret ville ikke ha noe av Laibach sine vyer og politikk og forbød dem prompte.
Eneste problemet med skiva er at den er alt for kort (litt over 44 minutter). Jeg vil ha mer. Jeg vil ha trippel-cd, jeg vil forføres av Milan Fras og lære slovensk så jeg skjønner hva Kaja Blazinšek sier. Jeg vil ha en konsert – nei, flere – med dette materialet. Jeg vil se dem i Musiikkitalo i Helsinki med verdens beste akustikk. Jeg vil oppleve dette live, som da jeg sto på en mørklagt balkong på Sentrum Scene og ble hypnotisert første gang jeg så dem.
I want it all – men når de spiller på Marmorsalen i Oslo 1. februar blir det nok med det nye, snillere materialet. Jeg vil forføres av “Lepo – krasno” og oppildnes av “Smrt in pogin”. Jeg vil ha det rå, det brutale, det minimalistiske, jeg vil ikke ha romkøntri og alpesang. Siden de spilte flere av gamlelåtene i ny innpakning i 2019 kan man håpe (ikke minst at de bytter ut “Sympathy For The Devil” med “The Future” http://puls.no/19178.html ).
Låtliste: 01. 06. 1924, Glück auf!, Moralna zaslomba, Smrt in pogin, Nekaj važnih in načelnih misli o bodoči usmeritvi, Lepo – krasno, 27. 09. 1980
NB! Slippes ikke på strømmetjenestene før 23. april.
Del på Facebook | Del på Bluesky