Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Hackedepicciotto - to musikere, og en haug med instrumenter

Det er tre dager og tre år siden jeg først hørte om Hackedepicciotto. Det er to dager og tre år siden jeg først hørte dem (digitalt) og ble frelst. Det er en dag og tre år jeg har gledet meg til å se dem live - og de skuffet absolutt ikke!


Hackedepicciotto / Kafé Hærverk / 21.10.22


Historien om Hackedepicciotto er ganske fantastisk. Danielle de Picciotto er klassisk utdannet og trakterer skjøre instrumenter som fiolin, hurdy-gurdy (som muligens er mitt favorittinstrument, både navnet og lyden), autoharpe og klokkespill.

Alexander Hacke spiller bass og en haug med egenproduserte instrumenter i Einstürzende Neubauten. Hennes “karriere” begynte i et tysk hip-hop band i Berlin på tidlig 80-tall (dog var hennes rolle å brøle ut IS THERE LIFE ON MARS?), mens han tidlig fikk en viktig rolle som utvikler av Neubautens sound og er den musikalske lederen for bandet, alt ifølge Blixa Bargeld.

Det unike resultatet skyldes mye hard og lang jobbing og mange frustrerende år der ingenting funket. Som Danielle fortalte: "Det er vanskelig å forene våre instrumenter. Opprinnelig spilte Alexander gitar. Men det ble for likt det jeg spilte, så da gikk han tilbake til bassen. Da ble det større forskjell mellom våre instrumenter, men det er så skjøre toner i det jeg spiller og vi slet med å forene det til noe vi var fornøyde med."

- Det var ørkenen som ble emulgatoren for oss! Vi var i Joshua Tree National Park, i et studio med gigantiske vinduer med utsikt til ørkenen - og plutselig bare funka det! Inspirasjonen fra området rundt oss var det vi trengte for å forene våre lyder til musikk. (At det er noe magisk med det området har flere fortalt, det er noe med den endeløse åpenheten og de fantastiske Joshua-trærne som absolutt ikke er trær, derimot er de i aspargesfamilien.)

- I begynnelsen kalte vi det “filmatic drone”, men det utvikler seg hele tiden, som om det har eget liv.

Jeg tror ikke det finnes noe band i dag som ligner på Hackedepicciotto eller soundet deres. Det er råskapen i bassen til Alexander blandet med førsteklasses fiolinspill fra Danielle – og det er en absolutt fryd å se henne spille! Fingerferdighetene er på høyde med enhver konsertfiolinist, og når det bare er en knapp meter mellom dem og publikum kan man virkelig følge med på slikt.

Presisjonen til Alexander på bass og trommer er superb. Hver lyd har sin plass, og ingenting er overlatt tilfeldighetene. De er kanskje bare to på scenen, men lydbildet er stort og sterkt og praktfullt og ingenting er så kult som å være tilstede og høre og nyte. Danielle og jeg pratet litt om dette med forskjellen på live og album – det er et fryktelig vanskelig spørsmål, egentlig! For hva er det som gjør at vi drar på konsert etter konsert, når det hadde vært billigere og mer tidsbesparende å sette på PCen og spille av skiva?

Stemninga i lokalet har helt klart en viktig rolle (og fredag var den på topp!), men det er noe med å kunne se og koble lydene til instrumentet som produserer det. Ikke at jeg har noe problem med å differensiere mellom fiolin og hurdy-gurdy, men det er noe med å se fingerferdighetene og nyte kompetansen til en dyktig musiker.

De spilte låter fra hele karrieren, og ble nok overrasket over applausen som ingen ende ville ta – ekstranummer ble improvisert, men det låt bra! Noen mennesker er født til å produsere spennende musikk, og fredag kveld sto to av dem på en av Oslos minste scener.

Det gledes til neste gang de kommer!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Blixa synger Bowie - og det gjør han bra

(09.07.25) Ryktene har gått lenge. Berlins store sønn har covret Berlin-trilogiens far! Eller, akkurat det var ikke et rykte, for flere i discorden til Neubauten var tilstede. Men at det skulle gies ut, det var litt mer usikkert.


Teho Teardo & Blixa Bargeld: Live in Berlin

(10.12.23) 2023 begynte med en massiv dose Laibach, både på skive og scene, og avsluttes med en solid dose Neubauten-relaterte godsaker. Først “Mutiny in Heaven” og nå “Live In Berlin” med duoen Teho Teardo/Blixa Bargeld, etterfulgt av løfte om ny studioskive i 2024.


Hackedepicciotto i ny innramming

(27.10.22) Mange på Facebook fikk vel med seg “Toyah & Robert's Sunday Lunch” gjennom pandemien, der musikerparet Wilcox og Fripp opptrådte til stor glede og mye latter. Danielle de Picciotto og Alexander Hacke var stuck i et Berlin med store antivax/-maske/-pandemiopptøyer, snek seg mellom hjem og studio, og fant ut at de skulle spille coverlåter – sånn for moro skyld.


Blixa forlater Nick Cave and The Bad Seeds

(04.03.03) Gitaristen i Nick Caves band The Bad Seeds, tyske Blixa Bargeld, har valgt å forlate gruppen, som han har vært medlem av siden starten for nesten 20 år siden og til og med det nye albumet "Nocturama".


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.