David Bowie: Bowie At The Beeb
EMI har funnet det for godt å gi ut en serie med gamle Bowie-opptak denne høsten. Her er første CD i en serie på tre, som etter planen skal komme fortløpende den neste måneden. Denne tar for seg BBC-opptak fra 1968-72, i versjoner som før bare har vært gitt ut på bootlegs.
De to første låtene her, ble gitt ut på Deram-albumet "Images" i '73. De viser en umoden Bowie i låtene "In The Heat Of The Morning" fra en John Peel-session i mai '68, og selv om den ikke kommer opp mot klassiske Bowie-stoff, er det en helt kurrant låt.
Det samme gjelder forsåvidt "Let Me Sleep Beside You", fra DLT Show i oktober '69. Han sier i et intervju som intro på låta, at den eneste grunnen til at han ikke hadde gitt ut låta før (den skal ha blitt skrevet allerede i '65), var fordi mora hans synes teksten var for "dirty".
Så følger glansnummeret "Amsterdam", fra The Sunday Show, februar '70 - tre år før den ble sluppet som b-side på "Sorrow"-singelen. Denne er spilt inn kun med Mick Ronson på akkustisk gitar og Bowie på vokal. Ikke så gjennomarbeida som singelenversjonen, men med nerve og tilstedeværelse.
"Kooks", er fra en Peel-session juni '71, rett før den forelå på Hunky Dory., og som uttalt hyllest til datter'n Zowies fødsel. Den er etter mange bootlegere og "Bowie-eksperter" bedre enn enn albumversjonen, og Ronsons distinkte kassegitar gjør at den funker som en helaktustisk sak. Jeg for min del savner imidlertid klangene og mangfoldet i kompet fra albumet.
Da blir det mer liv over "Hang On To Yourself", fra Sounds Of The 70's i januar '72. Her er det fullt band og Ronsons deilige gitarriff som her kanskje er enda bedre eksempel på oppvisning i pågående naivisme enn RCA-versjonen fra året før. Britisk prepunk av klasse!
Både "Changes", og "Oh! You Pretty Things", fra Johnnie Walker Lunchtime Show, mai 72, er mindre orkestrert enn Hunky Dory-versjonene. I tillegg er de litt mer "på tuppa", og ikke like laidback i vokalen. Bortsett fra et par sære akkorder på sistnevnte, skiller de seg likevel ikke nevneverdig fra de offisielle versjonene.
Denne skiva avslutter i likhet med Ziggy-albumet med "Lady Stardust", denne gangen Sounds Of The 70's, mai '72, og det blir noe veldig demoaktig over låter som blir spilt inn på denne måten i forkant av en ordentlig studio-session.
Romklangen er påfallende fraværende (det gjelder egentlig alle låtene), og dermed blir noe av det mystiske og magiske bytta ut med en påtrengende nærhet gjennom et for tørt lydbilde. Dette hadde kanskje vært vanskelig å påpeke hvis man ikke hadde de offisielle versjonene som referanse, men slik er nå engang verden.
Kuriøse versjoner, som er bra i seg selv, men ikke kommer opp mot de kjente og kjære. Kanskje med unntak av "Hang On To Yourself".
Del på Facebook | Del på Bluesky