Jarv Is … Cocker is back again!
Han har levd et tilbaketrukket liv i Paris mesteparten av dette hundreåret, men nå er britpop’ens mest intellektuelt anlagte frontfigur er tilbake. Har Jarvis Cocker noe å melde?
Jeg tenker 25 år tilbake i tid med et smil om munnen. Jeg husker ikke om vi ga ut PULS hver fjortende dag eller hver uke, men jeg husker hvilke band vår tallrike redaksjon var mest opptatt av. Det skal sies at det fantes folk i vår redaksjon som nok mente at britpop var «bubble», men majoriteten var opptatt av spillet som utspant seg i London.
Hvem ville gå til topps neste uke? New Musikal Express var alltid først ute med nyhetene. Hvem ville få jule-hit’en? Oasis eller Blur? Kanskje Pulp eller Suede? «The big four» representerte en befriende pop-bølge. Alle - først og fremst brødrene Gallagher - heia på The Beatles. Og alle heia på Tony Blair og Labour. Ja -Tony Blair sto fram som et håp, etter halvannet tiår med Margareth Thatchers «there is no such thing as a society»-filosofi som rettesnor i 10 Downing Street.
Hva de involverte måtte mene i dag, etter Tony Blairs omfavnelse av løgnene i forkant av Irak-krigen (2003), veit jeg ikke. Men jeg tror jeg veit hva Jarvis Cocker mener. Han er en sann radikaler, og er nok fortsatt stolt over å ha blitt arrestert etter stuntet han begikk da han avbrøyt Michael Jackson i «Earth Song» under Brit Awards 1996.
Jeg tilhørte Oasis-fløya den gang, og innrømmer at jeg mer eller mindre gikk glipp av «Different Class» - Pulps listetopper anno 1995. Det handler ikke bare om «Common People» - hele albumet er en liten genistrek. Det skjønner jeg nå.
Jarvis Cocker har alltid gått sine egne veier, som han gjorde i samarbeidet med Iggy Pop i «Red Right Hand». Mye mer Iggy enn Pulp, for å si det sånn. På «Byond the Pale» framstår han som en artist midt i sin egen artistkarriere. På vandring mellom alt som kan sies å ha noen sammenheng med populærmusikk. Ikke ulikt den musikalske utviklinga til Damon Albarn i Blur/Gorillaz.
Sikter han seg inn på single-listene? Nei. Og albumlistene fins dessverre ikke lenger. Han åpner med «Save the Whale» – en tvilling-låt til Leonard Cohens «You Want it Darker», til og med jentekoret er med. Og han fortsetter å resitere, heller enn å synge. Men «Must I Evolve» er uptempo pop/rock i retning David Bowie. Musikalsk handler det nesten hele veien om én eneste akkord.
Du veit aldri hva Jarvis Cocker har på hjertet før du har hørt neste spor. Arkivér i «must listen»-katalogen for 2020, sammen med Fontaines D.C..
Del på Facebook | Del på Bluesky