Pulp: We Love Life

Pulp gir aldri ut samme platen to ganger. Det har de ikke gjort denne gangen heller, da den verken kan identifisere seg med hit-plata ”A Different Class” eller mesterverket ”This Is Hardcore”. Denne gangen er det mer håp og optimisme i Pulps album enn ved forrige møte; de har laget en helt grei light-konseptplate rundt noe så originalt som naturen.


Platen åpner majestetisk med ”Weeds”. Ikke en typisk Pulp-låt, men den har et sterkt refreng og er en fin åpningslåt. ”Weeds II (The Origin Of The Species)” finner igjen Pulp på sitt mest innadvendte og mystiske. Med snakke-vokal fra Cocker og et elektronisk lydbilde er låten åpningssporets direkte motstykke.

Og det er det varierte materialet som preger Pulp denne gangen. Albumet spriker ikke i negativ forstand, og fellesnevneren finnes gjennom hele skiva. Men låtmessig er Jarvis Cocker og Pulp mer dynamisk enn ved tidligere utgivelser. De balanserer med noenlunde hell gjennom seigt og monotont, til de mer oppegående pop-låtene.

”We Love Life” mangler likevel elementene til å oppnå like stor kommersiell suksess som ”A Different Class”. Den mangler også ørlite på å komme opp mot den artistiske suksessen Pulp mottok for ”This Is Hardcore” i form av ovasjoner fra pressen.

Men årets Pulp-album er et forsøk på å finne på noe midt i mellom de to foregående skivene, og lykkes på det jevne med det. ”We Love Life” varierer fra de mest innadvendte sære låtene som ”Weeds II (The Origin Of The Species)” og ”Wickerman” til låtene med hitpotensiale, som ”The Trees” og ”The Birds In Your Garden”.

Tekstmessig er naturen et gjennomgangstema, og ”We Love Life” er en light-utgave av et konseptalbum i så måte. Totalt sett når ikke ”We Love Life” helt opp, men det finnes nok av gode låter til å fastslå at Pulp fremdeles er å regne med. Det er et jevnt album rent kvalitetsmessig, bare et hakk svakere enn Pulp har befinnet seg på siden ”His’n Hers”.

På sett og vis har Pulp gjenskapt seg selv gang på gang ved å utfordre lytteren til å møte et nytt Pulp hver gang de gir ut skive. Dette kan være en faktor til at vi fremdeles har Pulp blant oss, som nærmer seg snart 20 år som plateartister.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pulp gav alt - og det var nesten nok

(13.08.24) Pulp - som ifølge Wikipedia betyr «råstoff eller halvfabrikata med massekonsistens» - høres ikke så veldig lovende ut på papiret. Men kunne mannen det litt «cocky» navnet Jarvis Cocker med band, levere varene? Både ja og nei er svaret.


Jarv Is … Cocker is back again!

(11.08.20) Han har levd et tilbaketrukket liv i Paris mesteparten av dette hundreåret, men nå er britpop’ens mest intellektuelt anlagte frontfigur er tilbake. Har Jarvis Cocker noe å melde?


Over og ut for Pulp?

(18.12.02) Mye tyder på at det er slutt for det strålende britpop-bandet Pulp. Eller er det kanskje bare Jarvis Cocker som savner oppmerksomhet...?


Nick Cave for Pulp

(27.02.02) Pulp er på gang med nytt album. I den anledning har de inngått et kompaniskap med Nick Cave.


Pulp og Bill Clinton på samme plakat

(18.04.01) Festivalsommeren er i ferd må å ta form, også i England. I den forbindelse er Pulp endelig i virksomhet, og er booka for to festivaler i mai - en av dem sammen med ex-president Bill Clinton!


Scott Walker + Pulp = sant?

(19.10.00) Legendariske Scott Walker fra Walker Brothers, er satt i sammenheng med innspillinga av den nye Pulp-skiva. Ingen vil foreløpig kommentere spekulasjonene, men ting kan tyde på at Scott er invitert til å hjelpe Pulp, som nylig forkasta endel av materialet tiltenkt den nye skiva.


Nytt Pulp-album i desember

(01.10.00) Sheffield-gjengen Pulps nye album, som det har vært mye spekulasjoner omkring utgivelsesdato på, annonseres nå for lansering nærmere jul. Selskapet utsetter dermed 10. november-lanseringa, fordi bandet ikke er ferdige i studio ennå.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.