En elv av myter og magi
Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.
Selv om de henter inspirasjon over 50 år tilbake til der jazz, rock og annen kunstmusikk utviklet seg til progrock og fusion, makter gruppen å skape sitt eget univers. Titlene bærer preg av det samme grenseløse; den mytiske elven møter «Party Among The Stars», «Solitiude In Limbo». «Chamber of Silence» og «Cavern Of The Red Lion». Titler like eventyrlig som musikken. Livets elv, river of life, er ikke et ukjent tema i kunsten, med "Mythical River" har Elephant9 skapt sitt eget kunststykke.
Etter nesten ti album, og etter deres forrige mesterverk fra 2021, "Arrival Of The New Elders", har platene fått en tydeligere struktur som et helhetlig verk, så også med "Mythical River". Om musikerne er enige, er ikke sikkert, men det er slik jeg lytter på dem, og slik jeg får mest ut av musikken også.
På konserter kan de være svært så hardtslående, mens her får musikken ro til å blomstre i de små lekre detaljene. Det er en fin kombinasjon mellom lyriske og mer heftige partier. Det er en spennende dose avantgarde i musikken som styrker og gjør den enda mer spennende. Som i proggen, er det både temposkift og skift av stemninger med rolige og mer heftige partier. For egen del kunne jeg tenkt meg enda flere impulser fra jazzen i denne musikken, noe progpublikumet neppe er enige i.
Alt i alt er "Mythical River" en verdig oppfølger av mesterverket "Arrival Of The New Elders" fra 2021 og de fortjener et stort publikum både i Norge og internasjonalt. Anbefales!
Del på Facebook | Del på Bluesky