En elv av myter og magi

Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.


Selv om de henter inspirasjon over 50 år tilbake til der jazz, rock og annen kunstmusikk utviklet seg til progrock og fusion, makter gruppen å skape sitt eget univers. Titlene bærer preg av det samme grenseløse; den mytiske elven møter «Party Among The Stars», «Solitiude In Limbo». «Chamber of Silence» og «Cavern Of The Red Lion». Titler like eventyrlig som musikken. Livets elv, river of life, er ikke et ukjent tema i kunsten, med "Mythical River" har Elephant9 skapt sitt eget kunststykke.

Etter nesten ti album, og etter deres forrige mesterverk fra 2021, "Arrival Of The New Elders", har platene fått en tydeligere struktur som et helhetlig verk, så også med "Mythical River". Om musikerne er enige, er ikke sikkert, men det er slik jeg lytter på dem, og slik jeg får mest ut av musikken også.

På konserter kan de være svært så hardtslående, mens her får musikken ro til å blomstre i de små lekre detaljene. Det er en fin kombinasjon mellom lyriske og mer heftige partier. Det er en spennende dose avantgarde i musikken som styrker og gjør den enda mer spennende. Som i proggen, er det både temposkift og skift av stemninger med rolige og mer heftige partier. For egen del kunne jeg tenkt meg enda flere impulser fra jazzen i denne musikken, noe progpublikumet neppe er enige i.

Alt i alt er "Mythical River" en verdig oppfølger av mesterverket "Arrival Of The New Elders" fra 2021 og de fortjener et stort publikum både i Norge og internasjonalt. Anbefales!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd

(16.03.25) En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.


Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal

(01.11.24) Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.


Årsbeste fra Elephant9?

(25.02.21) Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!


Mye tøffere enn toget!

(09.06.19) Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.


The sound of Elephant9

(04.03.18) Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.


Elephant 9: Jazzrock anno 2010

(11.05.10) Den norske trioen har hovedstadspublikummet i sin hule hånd denne lørdagskvelden. Bandets blanding av jazz, rock, prog og psykedelia fremføres med glød og intensitet, uten at dynamikken forsvinner.


Elephant9: Walk The Nile

(24.04.10) Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.