Årsbeste fra Elephant9?

Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!


Supertrioen som bare har gitt ut gode plater siden 2008 har med sin nye plate tatt en pust i bakken, og laget sitt mest gjennomarbeidede, søkende og reflekterte album til nå. Musikken vitner om eventyrlystne og søkende elefanter som legger ut på reise i et stort musikalsk univers.

Musikken er både fengende og nyskapende i måten å kombinere prog, jazz, psykedelia og fusion. De hardtslående partiene er der, men med luft rundt musikken som til tider nærmest har en dansende fremdrift. Elephant9 danser elegant gjennom den musikkhistoriske godtebutikken, og har laget en intrikat, sublim og original miks. Elephant9 har klart det kunststykke å lage 8 varierte og ulike komposisjoner som til sammen skaper en dynamisk og harmonisk enhet. Dette er en plate som er til de grader vellykket, et album som vokser ved hver gjennomlytting.

Tittelsporet åpner varsomt, med lett søkende rytmer og spennende variasjoner. Hvert spor gir oss nye impulser. Det er som musikken inviterer oss inn på nye eventyr, men alarmklokkene uler nærmest i «Chemical Boogie». En advarsel? «Solar Song» avslutter nærmest som en oppsummering av platen, og binder det hele sammen til en enhet.

Elephant9 fascinerte meg fra første stund da jeg hørte dem på Høvikodden i mai 2009, da med Karin Krog som gjestevokalist. De har hele tiden hatt noe eget, og på denne platen har de tatt en herlig avstikker. Det blir spennende å høre hvor veien går videre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd

(16.03.25) En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.


Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal

(01.11.24) Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.


En elv av myter og magi

(26.04.24) Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.


Mye tøffere enn toget!

(09.06.19) Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.


The sound of Elephant9

(04.03.18) Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.


Elephant 9: Jazzrock anno 2010

(11.05.10) Den norske trioen har hovedstadspublikummet i sin hule hånd denne lørdagskvelden. Bandets blanding av jazz, rock, prog og psykedelia fremføres med glød og intensitet, uten at dynamikken forsvinner.


Elephant9: Walk The Nile

(24.04.10) Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.