Årsbeste fra Elephant9?

Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!


Supertrioen som bare har gitt ut gode plater siden 2008 har med sin nye plate tatt en pust i bakken, og laget sitt mest gjennomarbeidede, søkende og reflekterte album til nå. Musikken vitner om eventyrlystne og søkende elefanter som legger ut på reise i et stort musikalsk univers.

Musikken er både fengende og nyskapende i måten å kombinere prog, jazz, psykedelia og fusion. De hardtslående partiene er der, men med luft rundt musikken som til tider nærmest har en dansende fremdrift. Elephant9 danser elegant gjennom den musikkhistoriske godtebutikken, og har laget en intrikat, sublim og original miks. Elephant9 har klart det kunststykke å lage 8 varierte og ulike komposisjoner som til sammen skaper en dynamisk og harmonisk enhet. Dette er en plate som er til de grader vellykket, et album som vokser ved hver gjennomlytting.

Tittelsporet åpner varsomt, med lett søkende rytmer og spennende variasjoner. Hvert spor gir oss nye impulser. Det er som musikken inviterer oss inn på nye eventyr, men alarmklokkene uler nærmest i «Chemical Boogie». En advarsel? «Solar Song» avslutter nærmest som en oppsummering av platen, og binder det hele sammen til en enhet.

Elephant9 fascinerte meg fra første stund da jeg hørte dem på Høvikodden i mai 2009, da med Karin Krog som gjestevokalist. De har hele tiden hatt noe eget, og på denne platen har de tatt en herlig avstikker. Det blir spennende å høre hvor veien går videre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd

(16.03.25) En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.


Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal

(01.11.24) Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.


En elv av myter og magi

(26.04.24) Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.


Mye tøffere enn toget!

(09.06.19) Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.


The sound of Elephant9

(04.03.18) Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.


Elephant 9: Jazzrock anno 2010

(11.05.10) Den norske trioen har hovedstadspublikummet i sin hule hånd denne lørdagskvelden. Bandets blanding av jazz, rock, prog og psykedelia fremføres med glød og intensitet, uten at dynamikken forsvinner.


Elephant9: Walk The Nile

(24.04.10) Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.