Årsbeste fra Elephant9?

Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!


Supertrioen som bare har gitt ut gode plater siden 2008 har med sin nye plate tatt en pust i bakken, og laget sitt mest gjennomarbeidede, søkende og reflekterte album til nå. Musikken vitner om eventyrlystne og søkende elefanter som legger ut på reise i et stort musikalsk univers.

Musikken er både fengende og nyskapende i måten å kombinere prog, jazz, psykedelia og fusion. De hardtslående partiene er der, men med luft rundt musikken som til tider nærmest har en dansende fremdrift. Elephant9 danser elegant gjennom den musikkhistoriske godtebutikken, og har laget en intrikat, sublim og original miks. Elephant9 har klart det kunststykke å lage 8 varierte og ulike komposisjoner som til sammen skaper en dynamisk og harmonisk enhet. Dette er en plate som er til de grader vellykket, et album som vokser ved hver gjennomlytting.

Tittelsporet åpner varsomt, med lett søkende rytmer og spennende variasjoner. Hvert spor gir oss nye impulser. Det er som musikken inviterer oss inn på nye eventyr, men alarmklokkene uler nærmest i «Chemical Boogie». En advarsel? «Solar Song» avslutter nærmest som en oppsummering av platen, og binder det hele sammen til en enhet.

Elephant9 fascinerte meg fra første stund da jeg hørte dem på Høvikodden i mai 2009, da med Karin Krog som gjestevokalist. De har hele tiden hatt noe eget, og på denne platen har de tatt en herlig avstikker. Det blir spennende å høre hvor veien går videre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd

(16.03.25) En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.


Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal

(01.11.24) Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.


En elv av myter og magi

(26.04.24) Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.


Mye tøffere enn toget!

(09.06.19) Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.


The sound of Elephant9

(04.03.18) Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.


Elephant 9: Jazzrock anno 2010

(11.05.10) Den norske trioen har hovedstadspublikummet i sin hule hånd denne lørdagskvelden. Bandets blanding av jazz, rock, prog og psykedelia fremføres med glød og intensitet, uten at dynamikken forsvinner.


Elephant9: Walk The Nile

(24.04.10) Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.