Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd
En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.
Elephant9 / John Dee / 15.03.25
Trommer, bassgitar og synth er langt fra den vanligste konfigurasjonen for et band innenfor noen genre. Nå skal det innrømmes at ekstraordinære instrument-konfigurasjoner gjerne produserer ekstraordinær musikk, som jeg jo har en tendens til å like veldig godt.
Få band omtales utelukkende med så fantastiske superlativer som den norske prog-neopsykedelisk-jazz-rocktrioen. «Det er i klassen uvirkelig» skrev Arild om «Psychedelic Backfire I + II» (2019). «Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!» var definisjonen til Jan om «Arrival Of The New Elders» (2021).
Elephant9 slapp sin tiende studioskive «Mythical River» i fjor, da skrev Jan at «På konserter kan de være svært så hardtslående, mens her får musikken ro til å blomstre i de små lekre detaljene.»
Vi manglet verken detaljer, blomster eller harde slag i går kveld. Seks låter på halvannen time. Elementer fra det som finnes av genre. «Litt Miles Davis, litt Jimi Hendrix, litt alt mulig!» mente jazzkompisen, og jeg er ikke uenig.
Jeg fikk et morsomt flashback der jeg sto og digget, fra sommeren 1992. Tomme lagerbygninger i hele Oslo og omegn huset illegale house parties flere dager i uken. I Nydalen var det ett der eneste belysning var en videokanon som viste «Terminator 2» på veggen; den ene kanalen sluttet å fungere så det var rimelig psykedelisk.
Det var hardt og svett og varmt og vi danset og danset, men ettersom vi ikke brukte dop bestemte vi oss for å ta oss litt nattmat. Et par timer senere da vi vandret tilbake til festen, sto alt Oslo-politiet kunne fremskaffe av biler rundt bygningen og hadde massiv razzia. Følelsen av å bare danse sommernatten gjennom satt fortsatt i kroppen. Hadde jeg ikke hatt vinterklær og kamerabag, kunne jeg godt danset natten lang til det vi fikk servert.
Uvirkelig og magisk. Hardtslående, absolutt. Suggererende, provoserende og heftig. Komplekse lydbilder av ypperste klasse som man ikke skulle tro det var mulig å skape med disse tre instrumentene. Så er da trioen Ståle Storløkken (tangenter/synth), Nikolai Hængsle (bass) og Torstein Lofthus (trommer) blant Norges desidert dyktigste musikere. Et ekte norsk superband.
Midtveis presenterte Storløkken band og låter. Det var veldig greit, for «Psychedelic Backfire» er noe av det råeste jeg har hørt fra en scene (og jeg hadde antageligvis ikke kunnet definere hvilken låt det var uten introduksjonen). Av og til hører jeg én låt på en konsert og tenker at dette er så perfekt, at om de bare hadde spilt den ene låta hadde jeg vært happy.
Sånn bortsett fra at man ikke vil at kvelder som dette skal ta slutt noensinne. Elephant9 fortjener hvert eneste superlativ de får kastet etter seg.
Låtliste: I Cover the Mountain Top // Farmer's Secret // Habanera Rocket // Psychedelic Backfire // Mythical River // Skink/Fugl Fønix
Del på Facebook | Del på Bluesky
Mye tøffere enn toget!
(09.06.19) Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.
The sound of Elephant9
(04.03.18) Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.
Sombr - indie-pop/rock-stjerne?
(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?