The sound of Elephant9

Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.


Den dyktige svenske gitaristen Reine Fiske er ute av startoppstillinga. Ellers er ikke mye forandra, bortsett fra at låtene denne gang klikker inn på seks- sju minutter istedenfor det dobbelte.

De tre som utgjør Elephant9 – Ståle Storløkken (keyboards), Nikolai Hængsle (bass), Torstein Lofthus (trommer) – er etter hvert så meritterte og ettertrakta at det krever ei hel bok å fortelle hvem de har spilt med. Ved denne utgivelsen synes det mest fornuftig å dra fram Motorpsycho. Kikk gjerne på disse anmeldelsene før du går videre:

Heavy Metal Fruit.
The Death Defying Unicorn.
The Tower.

Progrock & jazz. De kan like gjerne spille på Øya som på Moldejazz. Om vi går nesten 50 år tilbake i tid, så kunne vel The Nice også gjort det? Ja, sånn er det - så helt nye stier tråkker dette bandet faktisk ikke opp, uten at det sier noe om kvaliteten. Det vesentlige er at Elephant9 låter eksepsjonelt bra.

Elephant9 handler ikke om enkeltlåter/komposisjoner, dette dreier seg mest av alt om et sound. Jeg hører lyden av Elephant9, hvilket er ensbetydende med velvære. Ikke i betydninga fred og ro, heller i form av en slags kontrollert ekstase. Når det kommer til instrumentalmusikk, oppfyller dette bandet tett opp til alle mine krav.

De gangene jeg får lyst til å plage mine tålmodige naboer, skjer det oftere og oftere til lyden av Elephant9. Spill høyt!

ELEPHANT9
Greatest Show On Earth
Rune Grammofon


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd

(16.03.25) En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.


Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal

(01.11.24) Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.


En elv av myter og magi

(26.04.24) Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.


Årsbeste fra Elephant9?

(25.02.21) Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!


Mye tøffere enn toget!

(09.06.19) Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.


Elephant 9: Jazzrock anno 2010

(11.05.10) Den norske trioen har hovedstadspublikummet i sin hule hånd denne lørdagskvelden. Bandets blanding av jazz, rock, prog og psykedelia fremføres med glød og intensitet, uten at dynamikken forsvinner.


Elephant9: Walk The Nile

(24.04.10) Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.