Elephant9: Walk The Nile
Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.
Etter den hyllede debuten DodoVoodoo fra 2008, kommer elefantgutta nå med sin andre utgivelse, Walk The Nile. Åpningssporet Fugl Fønix er et etterlengtet gjenhør med bandet, som her gir oss mer av det de kan aller best. Knallharde og kollektive riff og rytmer, som sender tankene til Miles Davis anno 1970 og tidlig Weather Report.
Ståle Storløkken sine tangenter låter steintøft av tidlig 70-tall og blaxploitation-funk, mens bassist Eilertsen og trommeslager Lofthus komper med kledelig høy intensitet. Bass og trommer ligger heldigvis langt framme i lydbildet, og gir bandet et originalt og tungt sound.
På tittelsporet roer orkesteret det hele litt ned, og den seige funkgrooven krydres med melodilinjer og ambiente keyboardklanger. Vi aner inspirasjon, både fra visse trønderrockere og diverse elektronika.
Bassist Eilertsen viser seg skikkelig fram på Hardcore Orientale, hvor det nok en gang går fort avgårde. Samtidig hører vi hele tiden tøffe detaljer og små melodiøse temaer fra denne uhyre velspillende trioen. Plata avsluttes med John Tinnick, hvor bandet flørter med garasjerock i minst 130 slag i minuttet.
Elephant9 er i det hele tatt forfriskende frie for musikalske fordommer, og de har fylt Walk The Nile med fengende jazzrock anno 2010.
Del på Facebook | Del på Bluesky