Elephant9: Walk The Nile

Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.


Etter den hyllede debuten DodoVoodoo fra 2008, kommer elefantgutta nå med sin andre utgivelse, Walk The Nile. Åpningssporet Fugl Fønix er et etterlengtet gjenhør med bandet, som her gir oss mer av det de kan aller best. Knallharde og kollektive riff og rytmer, som sender tankene til Miles Davis anno 1970 og tidlig Weather Report.

Ståle Storløkken sine tangenter låter steintøft av tidlig 70-tall og blaxploitation-funk, mens bassist Eilertsen og trommeslager Lofthus komper med kledelig høy intensitet. Bass og trommer ligger heldigvis langt framme i lydbildet, og gir bandet et originalt og tungt sound.

På tittelsporet roer orkesteret det hele litt ned, og den seige funkgrooven krydres med melodilinjer og ambiente keyboardklanger. Vi aner inspirasjon, både fra visse trønderrockere og diverse elektronika.

Bassist Eilertsen viser seg skikkelig fram på Hardcore Orientale, hvor det nok en gang går fort avgårde. Samtidig hører vi hele tiden tøffe detaljer og små melodiøse temaer fra denne uhyre velspillende trioen. Plata avsluttes med John Tinnick, hvor bandet flørter med garasjerock i minst 130 slag i minuttet.

Elephant9 er i det hele tatt forfriskende frie for musikalske fordommer, og de har fylt Walk The Nile med fengende jazzrock anno 2010.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd

(16.03.25) En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.


Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal

(01.11.24) Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.


En elv av myter og magi

(26.04.24) Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.


Årsbeste fra Elephant9?

(25.02.21) Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!


Mye tøffere enn toget!

(09.06.19) Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.


The sound of Elephant9

(04.03.18) Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.


Elephant 9: Jazzrock anno 2010

(11.05.10) Den norske trioen har hovedstadspublikummet i sin hule hånd denne lørdagskvelden. Bandets blanding av jazz, rock, prog og psykedelia fremføres med glød og intensitet, uten at dynamikken forsvinner.


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.