Mye tøffere enn toget!

Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.


Det er i klassen uvirkelig, hva herrene Torstein Lofthus (trommer), Nikolai Hængsle Eilertsen (bass) og Ståle Storløkken (keyboards) får til. Bassisten og keyboardisten har lengre samarbeid med Motorpsycho bak seg, hvilket kan fungere som en grei musikalsk referanse.

Elephant9 er et band som ikke har en 50-årig musikalsk historie å vise til. Men de henter inspirasjon fra 50 år tilbake i tid, minst. Ståle Storløkken lever nok sitt eget liv som musiker, men det vil overraske meg om han ikke har platene til Emerson, Lake & Palmer i sin samling. Trioen herja tidlig på ’70-tallet, med gigantiske keyboard-oppsett og rocka utgaver av klassiske komponister som russeren Modest Musorgskij (1839-1881) og finnen Johan Julius Christian Sibelius (1865-1957).

Mange vil mene at Emerson, Lake & Palmers utgave av Musorgskijs «Pictures at an Exhibition» (1972) var selve grunnlaget for at punken eksploderte seks år seinere. Måtte man ha gått på konservatoriet for å spille rock, liksom? Det er en myte at Sex Pistols ikke kunne spille, men de kunne jo ikke spille sånn som Emerson, Lake & Palmer!

Punken tok rock tilbake fra hva Rolling Stones holdt på med seint på ’60-tallet – enkel, tregreps blues – tilbake fra alt det som lå i mellom: Genesis, Gentle Giant, Yes, King Crimson – ta gjerne også med flinkis-pop/rock-band som 10CC og Supertramp.

Disse doble live-albumene – 135 minutter musikk - er resultat av fire kvelder på intime Kampen Bistro i Oslo. Første avdeling er en rein trio-produksjon, mens de på neste sett får følge av den svenske gitaristen Reine Fiske. Han utvider selvfølgelig lydbildet, men i bunn og grunn handler Elephant9 om det samme, hele tida.

Tungt tromme- og bassgroove, der Hængsle Eilertsen kan ligge på det samme riffet – ja, nærmest den samme tonen – i evigheter. De som ikke hører ordentlig etter, vil kunne oppfatte dette som en lang keyboard-solo, eventuelt en lang keyboard/gitar-solo. Så er ikke tilfelle. Elephant9 er så definitivt lagarbeid.

Jeg får lyst til å sitere reklamen for det utmerkede radioprogrammet «Abels tårn»: De som er interessert, syns det er vanvittig interessant. Akkurat sånn er Elephant9. Om du først befinner deg innafor, vil du ha trøbbel med å finne et tøffere band.

Og for all del: Spill høyt! Har du sarte naboer, så finn fram hodetelefonene, eller be dem inn på fest. Dette er så avgjort ikke noe for folk som ønsker seg «litt lav bakgrunnsmusikk».

Elephant9
Psychedelic Backfire I
Rune Grammofon

Elephant9
Psychedelic Backfire II
Grune Grammofon


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd

(16.03.25) En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.


Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal

(01.11.24) Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.


En elv av myter og magi

(26.04.24) Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.


Årsbeste fra Elephant9?

(25.02.21) Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!


The sound of Elephant9

(04.03.18) Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.


Elephant 9: Jazzrock anno 2010

(11.05.10) Den norske trioen har hovedstadspublikummet i sin hule hånd denne lørdagskvelden. Bandets blanding av jazz, rock, prog og psykedelia fremføres med glød og intensitet, uten at dynamikken forsvinner.


Elephant9: Walk The Nile

(24.04.10) Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.