Mye tøffere enn toget!

Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.


Det er i klassen uvirkelig, hva herrene Torstein Lofthus (trommer), Nikolai Hængsle Eilertsen (bass) og Ståle Storløkken (keyboards) får til. Bassisten og keyboardisten har lengre samarbeid med Motorpsycho bak seg, hvilket kan fungere som en grei musikalsk referanse.

Elephant9 er et band som ikke har en 50-årig musikalsk historie å vise til. Men de henter inspirasjon fra 50 år tilbake i tid, minst. Ståle Storløkken lever nok sitt eget liv som musiker, men det vil overraske meg om han ikke har platene til Emerson, Lake & Palmer i sin samling. Trioen herja tidlig på ’70-tallet, med gigantiske keyboard-oppsett og rocka utgaver av klassiske komponister som russeren Modest Musorgskij (1839-1881) og finnen Johan Julius Christian Sibelius (1865-1957).

Mange vil mene at Emerson, Lake & Palmers utgave av Musorgskijs «Pictures at an Exhibition» (1972) var selve grunnlaget for at punken eksploderte seks år seinere. Måtte man ha gått på konservatoriet for å spille rock, liksom? Det er en myte at Sex Pistols ikke kunne spille, men de kunne jo ikke spille sånn som Emerson, Lake & Palmer!

Punken tok rock tilbake fra hva Rolling Stones holdt på med seint på ’60-tallet – enkel, tregreps blues – tilbake fra alt det som lå i mellom: Genesis, Gentle Giant, Yes, King Crimson – ta gjerne også med flinkis-pop/rock-band som 10CC og Supertramp.

Disse doble live-albumene – 135 minutter musikk - er resultat av fire kvelder på intime Kampen Bistro i Oslo. Første avdeling er en rein trio-produksjon, mens de på neste sett får følge av den svenske gitaristen Reine Fiske. Han utvider selvfølgelig lydbildet, men i bunn og grunn handler Elephant9 om det samme, hele tida.

Tungt tromme- og bassgroove, der Hængsle Eilertsen kan ligge på det samme riffet – ja, nærmest den samme tonen – i evigheter. De som ikke hører ordentlig etter, vil kunne oppfatte dette som en lang keyboard-solo, eventuelt en lang keyboard/gitar-solo. Så er ikke tilfelle. Elephant9 er så definitivt lagarbeid.

Jeg får lyst til å sitere reklamen for det utmerkede radioprogrammet «Abels tårn»: De som er interessert, syns det er vanvittig interessant. Akkurat sånn er Elephant9. Om du først befinner deg innafor, vil du ha trøbbel med å finne et tøffere band.

Og for all del: Spill høyt! Har du sarte naboer, så finn fram hodetelefonene, eller be dem inn på fest. Dette er så avgjort ikke noe for folk som ønsker seg «litt lav bakgrunnsmusikk».

Elephant9
Psychedelic Backfire I
Rune Grammofon

Elephant9
Psychedelic Backfire II
Grune Grammofon


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd

(16.03.25) En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.


Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal

(01.11.24) Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.


En elv av myter og magi

(26.04.24) Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.


Årsbeste fra Elephant9?

(25.02.21) Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!


The sound of Elephant9

(04.03.18) Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.


Elephant 9: Jazzrock anno 2010

(11.05.10) Den norske trioen har hovedstadspublikummet i sin hule hånd denne lørdagskvelden. Bandets blanding av jazz, rock, prog og psykedelia fremføres med glød og intensitet, uten at dynamikken forsvinner.


Elephant9: Walk The Nile

(24.04.10) Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.