Supergrass: Et ustødig dykk i 90-tallet

(Oslo/PULS): Det er en stund siden vi har hørt fra dem, men på en mandag trakk Supergrass likevel like mange på konsert i Oslo som de gjorde sist gang de var her. Etter to skuffende plater er det likevel ikke det Supergrass vi lovpriste for nærmere 10 år siden som sto på scenen.


Supergrass / /


Forrige møte ble i 2002 da Supergrass promoterte Life On Other Planets som var starten på nedturen etter de feilfrie I Should Coco (1995), In It For The Money (1997) og Supergrass (1999). Bandet har imidlertid blitt til 5 mann, og selv om Supergrass turnerte med keyboardist i 90-årene med broder Rob Coombes har de utvidet til lillebror Charly Coombes på gitar, perkusjon og vokal.


MICK QUINN: Prøver å henge på trommeslageren... Foto: Odd Inge Rand.

Det betyr imidlertid ikke at Supergrass er blitt et signifikant bedre liveband, for trommeslager Danny Goffey er om mulig blitt enda mer ustødig etter nærmere 15 år i bransjen. På gamle låter som "Moving", "Richard III" og "Strange Ones" hang ikke bandet sammen i det hele tatt. Ganske utrolig når man tenker på hvor mange konserter engelskmennene har gjort i sin karriere.

Nye låter som "Bad Blood", "Diamond Hoo Ha Man" og "Ghost Of A Friend" var fort glemte, mens "Rebel In You" kanskje hadde noe som kunne minne om gammel storhet.


DANNY GOFFEY: Ikke akkurat den mest ryddige trommisen i bransjen. Foto: Odd Inge Rand.

Supergrass har nok ikke fått seg så mange nye fans, men de som var der rundt milleniumsskiftet virker å være der ennå, ihvertfall i konsertsammenheng. Synd da, at disse fikk så grisete versjoner av "Mary", "Caught By The Fuzz" og "Lenny". Unntaket var kanskje en småtøff versjon av The Polices "Next To You".

Supergrass spilte dette på Rockefeller:

Diamond Hoo Ha Man/Bad Blood/She's So Loose/Moving/Rebel In You/Ghost Of A Friend/Late In The Day/The Return Of.../Richard III/Mary/Outside/St. Petersburg/Strange Ones/Caught By The Fuzz/Pumping On Your Stereo

Ekstra: Sun Hits The Sky/Next To You/Lenny


Del på Facebook | Del på Bluesky

Super Supergrass tross startvansker

(17.06.22) Alltid trivelig med gjenhør med gamle helter og Supergrass leverte så absolutt varene.


Supergrass: Diamond Hoo Ha

(14.04.08) Supergrass var de store yndlingene til både publikum og kritikere på siste halvdelen av 90-tallet. Siste årene har det imidlertid vært stillere rundt bandet, og det er ingen tilfeldighet.


Supergrass: Life On Other Planets

(30.09.02) Det har vært fryktelig stille fra Supergrass i et par år nå, og etter den litt skuffende selvtitulerte forrige-skiva er ikke forhåpningene skyhøye til "Life On Other Planets". Men Supergrass skuffer faktisk ikke.


Supergrass i niognitti

(19.10.99) Gaz, OK – det er ingen tvil om hvem som er Mr. Supergrass. Men mannen på bildet her, Mick Quinn, er blitt en stadig mer sentral mann i live-sammenheng. På Rockefeller mandag trua han med å overta showet.


Supergrass, live på nettet

(11.10.99) I morgen gjør Supergrass sin siste konsert på en lengre Englands-turné. Du kan se og høre den med egne øyne – på nettet.


Supergrass: Supergrass

(07.10.99) - Jeg tror det blir baaare kos og gøy og morsomt, jeg! Sa Harald Heide-Steen i en av sine legendariske Midtøsten-sketsjer. Jeg tenker på han hver gang jeg hører den nye LPen til Supergrass. Gaz Coombes, Mick Quinn, Danny Goffey og Robert Coombes har lagd den mest kosete britpop-plata jeg er lykkelig eier av (og det begynner å bli noen).


Supergrass: 20. september

(24.08.99) De fantastiske tre i Supergrass er klar med nytt album. Det er tredje gang, og only-in-it-for-the-money-gjengen har funnet grunn til feire seg sjøl. Tittel: ”Supergrass”.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.