NW: Pent og pyntelig fra Amy McDonald

(Oslo/PULS): Amy og band entret scenen i Frognerbadet og bød de fremmøtte på enkel og besnærende visepop med keltiske undertoner. Og selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var det likevel god stemning blant publikum.


Amy MacDonald / /


Amy MacDonald har på tross av sine relativt korte karriere, opparbeidet seg rutine nok til å beherske festivalformatet. Hun har nylig spilt på Rock In Rio i Portugal og tidligere opptrådt både på Glastonbury i England og T' In the Park i hjemlandet Skottland.


Amy koste seg i "badet" på tross av regn. Foto:Kjetil Barth

Det er mye keltisk i musikken. Den er både melodiøs og behagelig (men det hadde nok vært noe mer kledelig med solfylte omgivelser). Av og til får man assosiasjoner til irskeThe Cranberries og ikke minst bandets vokalist Dolores O'Riordan Burton som Amy kan minne om i enkelte stunder. For Amy MacDonald har både kraft, særpreg og skjørhet i stemmen sin, og den bærer mye av låtene. Heldigvis var den godt fremme i lydbildet i går kveld.


Foto: Kjetil Barth

Hun beundret ydmykt publikums oppmøte i været og fortalte at hun selv hadde blitt inspirert til å lære seg gitar etter å ha sett Travis på festival. Og med et stødig band bak seg, låt det trivelig i regnet.

Vi ble servert en god blanding låter fra begge hennes album. Det låt pent og pyntelig hele veien. Midtveis dukket en akkustisk versjon av Springsteen-låta "Born To Run" opp. Tempoet ble deretter satt opp mot slutten, og det var greit da vi trengte å få beveget oss litt mer.

Les om de andre artistene under Norwegian Wood, som Amy McDonald, Raga Rockers, Roger Hodgson, Dum Dum Boys, Jackson Browne, Porcupine Tree og Howl.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NW: Lydproblemer og komikk fra Opeth

(15.06.10) (Oslo/PULS): Svenske Opeth steppet inn da Mastodon måtte avlyse pga sykdom, og vokalist Mikael Åkerfeldt startet konserten med å si ”Vi är inte Mastodon – Det här bandet heter Opeth!” til vill jubel fra Opeth-fansen som hadde samlet seg nederst i gropa foran scenen.


NW: Kjente blåtoner fra Mark Knopfler

(13.06.10) Mark Knopfler ville spille alene på Norwegian Wood denne søndags-kvelden. Litt kontroversielt var det nok, men likevel var det utsolgt. Og da de velkjente gitar-tonene startet, forsvant også regnet og solen dukket frem. Dermed ble det hyggelig avslutning på årets festival selv om sjefen selv var henvist til en stol gjennom hele konserten pga ryggproblemer.


NW: Den stilsikre herremann Jackson Browne

(13.06.10) (Oslo/PULS): Jackson Browne og hans medmusikanter gjorde noe så uvant som å gå på før skjemaet. Kanskje var tanken å utnytte oppholdet i regnet? Uansett ble det raskt relativt folksomt foran scenen. Og vi ble servert en real dose laidback amerikansk countryrock av aller beste sort.


NW: Dum Dum Boys i storslag

(12.06.10) (Oslo/PULS): Syv år etter sin reunionkonsert var tiden inne for at dagens headliner, Dum Dum Boys, nok en gang skulle entre scenen i Frognerbadet. Publikum visste å sette pris på sine rockehelter, som for denne kvelden hadde satt opp en real hitparade. De bød også på en rørende hyllest til nylig avdøde Gustav Lorentzen, da de fremførte "Dum & Deilig" til publikums store begeistring!


NW: Blid Supertramp-legende

(12.06.10) (Oslo/PULS): Verken regn eller surt vær skulle spille noen rolle denne kvelden, for da Roger Hodgson og hans band entret scenen, var det som om solen glimtet til. Om ikke på himmelen, så ihvertfall i publikums hjerter.


NW: Howl(ing) in the rain

(12.06.10) (Oslo/PULS): Da Simen Lund og hans pop-rock orkester Howl, entret scenen i Frognerbadet denne regntunge ettermidagen, var det svært lite som minnet om festival og feststemning. Hele tre personer hadde funnet veien til scenekanten og lite skulle tilsi at dette ville bli noe å skrive hjem om.


NW: Porcupine Tree med vellyd - uten publikumstekke

(11.06.10) (Oslo/PULS): Sist ut på Norwegian Wood var engelske Porcupine Tree, som ikke uten grunn har blitt kalt “det nye Pink Floyd”. Det psykedeliske i musikken, den særegne gitaren og sceneeffekter som lys og film er mye av årsaken til dette. Visuelt sett var nok ikke Frognerbadet ideelt for Porcupine Tree, da effektene nærmest druknet i lyset.


NW: Barnevennlige Raga Rockers

(11.06.10) deLillos, Dum Dum Boys og CC Cowboys har fått æren av å spille i Frognerbadet før dem, og i år fikk Raga Rockers i hvert fall æren av å åpne Norwegian Wood.


Amy Macdonald: This Is The Life

(14.10.07) Du er sannsynligvis ingen radio-slave hvis du har unngått å høre hitlåta "Poison Prince" i det siste. Låta framføres av skotske Amy Macdonald, og er en catchy liten rakker. Resten av albumet er av varierende kvalitet, men Amys unge alder tatt i betraktning, er det et lovende stykke musikk som presenteres her.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.